ANMELDELSE: Pygmalion, West Yorkshire Playhouse ✭✭✭✭

Natalie Gavin i Pygmalion. Foto: Manuel Harlan Pygmalion

West Yorkshire Playhouse

8. februar 2017

4 stjerner

Bestill billetter

Å oppdatere et teaterstykke til en moderne ramme med dagens utstyr reiser uunngåelig spørsmål om stykket er i stand til å 'transcendere' sin opprinnelige tid og bevise sin relevans i en annen tidsepoke. Når det gjelder George Bernard Shaws Pygmalion, virker disse spørsmålene spesielt relevante: kan historien om en blomsterpike som heves i sosial status ved å endre måten hun snakker på, fungere i en tid der karakterer som Jade Goody er kulturelle ikoner og utallige reality-programmer gjør dialekt til en dyd? Svaret fra Headlong theatres underholdende og tankevekkende produksjon ved West Yorkshire Playhouse er et betinget ja.

Betinget, fordi bak de mange visuelle og tankevekkende innovasjonene til regissør Sam Pritchard, ligger det grunnleggende problemet: i Storbritannia i 2017 er ikke lenger måten man snakker på – eller hvor man kommer fra – den samme barrieren for sosial mobilitet som det en gang var. Dette svekker tyngden i den bombastiske lingvisten Henry Higgins' løfte om å forvandle blomsterpiken Eliza Doolittle ved å endre talemåten hennes. På samme måte er forvandlingen av utseendet hennes mindre dramatisk rett og slett fordi motebildet har endret seg – overgangen fra bomberjakke og joggebukse til bluse og tights er visuelt mindre slående enn fra møkkete filler til edwardiansk prakt.

Natalie Gavin og Alex Beckett i Pygmalion. Foto: Manuel Harlan.

For de som elsker det originale stykket, byr Headlongs varemerke med lyd- og bildeinnovasjoner på mange utfordringer. Forlengede sekvenser med ord og vokallyder som spilles av igjen og igjen, samt en hel førstescene der skuespillerne er dubbet med stemmene til andre, får deg på en smart måte til å reflektere over talespråkets natur, hva det er og hvordan det definerer oss. For en gammel tradisjonalist som meg ble det litt for mye av det gode; en scene der Mrs. Pearce, Higgins' praktiske fornuft (oppgradert i denne oppsetningen fra hushjelp til laboratorieassistent), danser til en hip hop-rytme, føltes som et steg for langt.

Likevel er kveldens bunnsolide fundament et stykke som er både intelligent og karakterdrevet, og som stiller gode spørsmål til publikum. Her bæres det frem av et sterkt ensemble, der spesielt Liza Sadovy utmerket seg som Higgins' mor. Hun klarte mesterlig å formidle et helt liv med kjærlighet, kynisme og tretthet overfor sin brautende sønn gjennom en serie sukk og på skuldertrekk. Ian Burfield, i rollen som Elizas far, leverte en av sine karakteristiske 'shavianske' tirader direkte til publikum i form av en stand-up-komiker med mikrofon og spotlight.

Ensemblet i Pygmalion. Foto: Manuel Harlan

Til syvende og sist står eller faller enhver produksjon av Pygmalion med sin Eliza og Higgins, og her var samspillet mellom Natalie Gavin og Alex Beckett strålende. Gavins egen Bradford-dialekt (faktisk fra Denholme) skjærte ikke i ørene i det hele tatt; faktisk fungerte det langt bedre enn mange av de tilgjorte 'mockney'-versjonene av Eliza jeg har sett tidligere. Headlongs filmatiske mellomspill fungerte svært godt for henne og lot publikum se hele følelsesregisteret som flimret over ansiktet hennes, noe som trakk oss inn i Eliza Doolittles smertefulle emosjonelle reise. Gavin fikk en effektiv motvekt i Beckett, som ga en rolle som ofte står i fare for å bli forenklet til en brautende skrythals, en ekte dybde og troverdighet. Jeg ble bekymret da Gavin på et tidspunkt sang en låt fra 'My Fair Lady', i frykt for at produksjonen ville følge musikalens falske, sentimentale slutt (som Shaw selv hatet), men jeg trengte ikke å uroe meg. I et stykke om ordets makt ble følelsene i forholdet deres skildret i en hjerteskjærende sluttscene gjennom blikk og bevegelser når ordene ironisk nok ikke lenger strakk til. Særlig Beckett spilte både mot og med Shaws bombastiske tekst og ga oss en følelse av det følsomme mennesket bak bøllen.

Spilles til 25. februar 2017

BESTILL BILLETTER TIL PYGMALION VED WEST YORKSHIRE PLAYHOUSE

Gavi Sing Chera og Natalie Gavin i Pygmalion. Foto: Manuel Harlan

Liza Sadovy i Pygmalion. Foto: Manuel Harlan

Natalie Gavin og Alex Beckett i Pygmalion. Foto: Manuel Harlan