ANMELDELSE: The Addams Family, New Victoria Theatre Woking ✭✭✭✭✭

Ensemblet i The Addams Family. Foto: Matt Martin The Addams Family

New Victoria Theatre, Woking (UK Tour)

26. september 2017

5 stjerner

Detaljer om UK-turnéen – Turnéen returnerer i 2021

I 1938 introduserte tegneren Charles Addams en makaber familie i magasinet New Yorker. På det tidspunktet hadde verken familien eller karakterene navn, men etter hvert som tegneseriestripene ble enormt populære, meldte Hollywood sin interesse. Den nifse og morbide familien ble til «The Addams Family», og alle karakterene vi kjenner og elsker fikk navn og personlighet. Gjennom 64 episoder oppnådde The Addams Family kultstatus, takket være et fantastisk ensemble og en utrolig fengende kjenningsmelodi.

Det er nettopp denne kjenningsmelodien som åpner ballet i Marshall Brickman, Rick Elice og Andrew Lippas musikalkomposisjon av The Addams Family. Disse tre dyktige samarbeidspartnerne har på mesterlig vis klart å destillere essensen av Addams' opprinnelige visjon og karakterene fra TV-serien, og skapt to av de mest underholdende timene med musikalteater som spilles i Storbritannia akkurat nå.

Nøkkelen til showets suksess er at det har et ekte hjerte. Familiens snurrighet er intakt, men ved å tilføre en dæsj av Tevye, blir Gomez en far de fleste kan kjenne seg igjen i, og denne familiens utfordringer blir universelle.

Brickman og Elices manus er konsist, spekket med latter og har til og med et og annet rørende øyeblikk. Andrew Lippas musikk passer perfekt inn; låtene er usedvanlig fengende, og til tider tok jeg meg selv i å lure på om originalserien egentlig hadde vært en musikal. Karakterene synger så naturlig at man tar det som en selvfølge at de alltid har gjort det.

Samantha Womack som Morticia og Cameron Blakely som Gomez (i midten) Foto: Matt Martin

Det hjelper selvfølgelig at denne produksjonen er velsignet med et førsteklasses ensemble ledet av Samantha Womack som Morticia og Cameron Blakely som Gomez. Dette utrolige tospannet er til tider sublimt likegyldige, men samtidig utrolig lidenskapelige, og de er rett og slett feilfrie. Morticias tørre replikklevering og Gomez' sprudlende fysikk er iscenesatt med dødelig presisjon.

Som Wednesday synger Carrie Hope Fletcher fletta av publikum med glansnummeret «Pulled». Hun er vidunderlig selvsikker, men likevel helt utenfor komfortsonen. Forholdet hennes til Pugsley, spilt av Grant McIntyre, snur det vanlige familiemønsteret på hodet med den irriterende søskendynamikken mange av oss kjenner til. McIntyres lurende intensitet når hans verden – eller bare søsteren hans – blir «normal», er ubetalelig.

På denne forestillingen steppet Scott Paige inn for en indisponert Les Dennis i rollen som onkel Fester. Fester fungerer som showets interaktive bindeledd til publikum, og Rollen er her herlig småsprø med et snev av vaudeville. Det er en engasjerende prestasjon, og det tar ikke lang tid før publikum trykker Paiges Fester og hans perfekt timede komikk til sitt bryst.

Bestemor (eller er hun det?) spilles av Valda Aviks. Inkontinent, merkelig og magisk – det er en prestasjon som smelter sammen med det fantastiske ensemblet. Som de uunngåelige inntrengerne fra «normaliteten», gjennomgår familien Beineke, spilt av Charlotte Page, Dale Rapley og Oliver Ormson, kanskje den største forvandlingen i jakten på indre sannheter som har gått tapt med årene. Man trenger kontrasten for at særhetene til Addams-familien skal fungere optimalt, og disse tre stråler i denne herlige miksen.

The Addams Family handler ikke bare om familien selv; det tradisjonelle koret utgjøres av en samling spøkelsesaktige forfedre. Kathryn Barnes, Jessica Buckby, Perola Congo, Christopher D Hunt, Gavin Eden, Jacob Fisher, Kirsty Ingram, Rhona McGregor og Jak Skelly glir uanstrengt og stilig gjennom hele forestillingen. Disse utrettelige sjelene er stadig til stede, utfører alt med perfeksjon og er en integrert del av produksjonen – de fortjener stor ros.

Dickon Gough som den overdrevent høye og stønnende Lurch utnytter hvert øyeblikk i rollen, og det er han som får den siste latteren. Jeg gleder meg til å høre mer fra ham i fremtidige forestillinger.

Scenograf Diego Pitarch har skapt en forunderlig lekeplass for ensemblet. Full av utsøkte detaljer og fantastiske kostymer har Pitarch vist hvordan scenografi for en turnéforestilling skal gjøres. Regissør Matthew White og koreograf Alastair David utnytter designet til det fulle. Alt flyter så vakkert; fokuset blir aldri dratt bort, men man er hele tiden klar over mengden av detaljer som gir bakgrunnsstemning til de fleste scenene.

Richard Beadles orkestrering gir forestillingen et fyldig, gotisk preg, og hans dyktige musikere holder flyten oppe. Selv i åpningen av andre akt, hvor dialogen uteblir mens noen av Lippas nydelige sanger bygger opp karakterene, kunne man rent musikalsk ikke bedt om mer.

Aria Entertainment, Music and Lyrics og Festival Theatre Edinburgh fortjener gratulasjoner for å ha produsert en av de beste turnémusikalene på markedet. Hvis det er gjort noen kompromisser, så merkes det i hvert fall ikke. Publikumsresponsen var så god at jeg vil påstå både et tilhørende album og en spilleperiode i West End er fullt fortjent.

Det er ikke ofte en filmatisering av en kult-hit sikter på noe annet enn laveste fellesnevner, men forfatterne, det kreative teamet og skuespillerne i The Addams Family har skapt noe jeg gjerne kunne sett flere ganger – og jeg er sikker på at jeg ville oppdaget noe nytt hver gang.

DETALJER OM THE ADDAMS FAMILY UK-TURNÉ