ANMELDELSE: The Glass Menagerie, Duke Of York's Theatre 2022 ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Tennessee Williams’ erindringsdrama Glassmenasjeriet, med Amy Adams i hovedrollen, på Duke of York's Theatre i London.

Amy Adams i Glassmenasjeriet. Foto: Johan Persson Glassmenasjeriet

Duke of York's Theatre

31. mai 2022

4 stjerner

Bestill billetter til Glassmenasjeriet

Tennessee Williams’ første store suksess har fått en oppfinnsom ny produksjon i regi av Jeremy Herrin, som varsomt avdekker nye lag gjennom kreativ rollebesetning. Selv om historien om den falmede sørstats-skjønnheten Amanda, som desperat forsøker å finne en beiler til datteren Laura, mangler melodramaet og hysteriet fra hans senere stykker, ligger det en stor kraft i det stillferdige. Det er en vakkert utformet oppsetning, og det er ikke behov for å tvinge metateater på stykket; Williams gir oss det allerede i sin fremragende åpningsmonolog, hvor han omfavner det faktum at dette er et erindringsspill, der skuespillerne hilser på hverandre på scenen før forestillingen starter. Glassmenasjeriet er Lauras samling av glassfigurer som hun har samlet mens hun har isolert seg fra omverdenen. De representerer familien, håpene og drømmene hennes, og har en sentral plass – kanskje tar de litt for mye oppmerksomhet i sitt enorme glasskap.

Lizzie Annis og Tom Glynn-Carney. Foto: Johan Persson

Hovedattraksjonen for mange er Amy Adams’ West End-debut som Amanda. På premierekvelden opplevde jeg prestasjonen hennes som noe endimensjonal, spesielt i første akt. Hun virket noe tilbakeholden med å gi seg hen til de mer melodramatiske sidene ved Amandas karakter og spilte det litt trygt, med tidvis for rask replikklevering. Det hun mestrer godt er humoren, og stykket har noen fantastiske replikker, som «Jeg skal stå opp, men jeg skal ikke stråle» og «Han er like veltalende som en østers». Kvelden tilhører imidlertid Lizzie Annis som Laura, som her gjør sin profesjonelle scenedebut. I stykket beskrives Laura som «lame» (bevegelseshemmet), noe som er kilden til hennes dype sjenanse og usikkerhet. Annis er en skuespiller med cerebral parese, og hver linje i Lauras opplevelse formidles med dyp forståelse; ansiktet hennes registrerer hver minste emosjonelle endring. Paul Hilton som fortelleren og den eldre Tom, og Tom Glynn-Carney som den yngre Tom, fungerer sømløst som fortid og nåtid, håp og skuffelse. Som «beileren» Jim O'Connor er han utmerket og gentlemansaktig, helt til han begynner å skryte og ved et uhell knuser Lauras dyrebare glass-enhjørning. At han ikke har oppnådd suksessen han forventet etter videregående, understrekes subtilt ved at han er en person med minoritetsbakgrunn – kanskje like mye en utstøtt som Laura.

Amy Adams og Tom Glynn-Carney. Foto: Johan Persson

Det er mye å beundre i denne oppsetningen, særlig Vicki Mortimers scenografi, som sammen med lys og lyd flyter mykt ut i salen. Likevel opplevdes det merkelig kraftløst, kanskje litt for trygt akkurat nå, og jeg savnet det emosjonelle rykket jeg har følt i andre produksjoner av stykket. Men nerver vil roe seg, og scenen i andre akt mellom Jim og Laura er alene verdt billettprisen.

Glassmenasjeriet spilles på Duke of York's Theatre frem til 27. august 2022.

Du vil kanskje også like:

Les også: David Harbour og Bill Pullman spiller i verdenspremieren på Theresa Rebecks Mad House

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV