ANMELDELSE: The Seth Rudetsky Concert Series - Beth Malone, Online ✭✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Beth Malone når hun gjester Seth Rudetsky i den nyeste episoden av The Seth Concert Series, som nå strømmes på nett.

Beth Malone The Seth Concert Series med Beth Malone

Strømmes på nett

5 stjerner

Besøk Seths nettside

Andrew Lippas 'The Life of the Party' fungerte som en utsøkt appetittvekker til denne siste utgaven av Seth Rudetskys knallsuksess av et kabaret-prateprogram. Det hele ble gitt en ekstra dose futt i kjølvannet av en oppfordring til å avlegge stemme fra programlederen selv, med alle de rette holdningene. Men for et skifte det ble å gå fra det til en hes, stemningsfull tolkning av 'Just In Time' (Jule Styne, Betty Comden/Adolph Green), inspirert av Judy Garland – selv om den opprinnelig ble skrevet for den andre Judy, nemlig Holliday. Beth lot stemmen gli over i noe som minnet om Jerry Southern etter litt for mange martini. For en fleksibilitet! Det er en rød tråd gjennom disse konsertene at Seth velger artister med en overveldende teknisk bredde, som evner å tilpasse stemmen fra én sjanger til en annen og alltid høres genuint troverdige ut uansett hva de synger. Eller hvem de er i øyeblikket!

En stor del av Malones liv og virke er hennes helhjertede engasjement for LHBTQ+-miljøet, som hun gjør rundt 50 veldedighetskonserter for hvert år. Det var flott å høre henne snakke om dette, spesielt siden det avslørte at hun fant sin sjelefrende og kone, Shelley, i en alder av 22. (Og ja, de er fremdeles gift alle disse årene senere.) Et annet nummer, poplåten 'Where Are You Now?' av Randy Kylin (muligens?), var helt fantastisk! En utrolig vakker, enkel og øm ballade, full av store følelser, fremført med en stemme preget av klarhet, presisjon og hjerte. Det var den perfekte musikken for å gi stemme til et søkende hjerte.

'On My Own' (Schoenberg/Boublil) var en lignende ballade, men her i en fløyelsmyk versjon med et streif av country, samtidig som den var rik på dramatikk. Dette ledet oss over i et tøffere landskap med 'I Need An Old-Fashioned Lesbian Love Story', enda et bevis på at Andrew Lippa forstår menneskesnaturen bedre enn de fleste låtskrivere kan drømme om. Det er litt som om Tom Lehrer møter Jerry Herman. Bare nyt det. Malone leverer denne typen manisk kabaret-parodi med samme overbevisning som alt annet materiale: fordi det er GODT materiale – hun gjør rett og slett ingenting som er mindre enn helt eksepsjonelt. Veldig New York!

Deretter bar det rett inn i neste bolk med Broadway-prat, som avslørte den sprø og hektiske verdenen av auditions og castingprosesser. 'I Quit' er audition-låten over alle audition-låter, og den ble servert med stor innlevelse og et fenomenalt 'nummer' av vår kvinne Beth. David Dyers klare, milde arrangement av 'Unruly Heart' (fra Matthew Skylar og Chad Beguelins 'The Prom') ga en perfekt kontrast og mer plass til Malones kraftfulle country-røst. Refrenget 'You will be found' sto som en lidenskapelig bekreftelse på optimisme og utholdenhet – kvaliteter hun virkelig personifiserer.

Som for å bevise poenget, fulgte 'The Life I Never Lived' fra Alan Menken og Glen Slaters 'Sister Act' opp med et fint tonefallskifte: Malone fikk mer stål i stemmen, men beholdt den samme upåklagelige omsorgen for frasering og historiefortelling. Kontrasten var stor til den ekstraordinære tilnærmingen i 'Fun Home' (Lisa Kron/Jenine Tesori), med deres radikale måte å skrive for stemmen på. Malone plukker dette fra hverandre og viser hvordan en sanger reagerer på det skrevne ordet: en tolkning som er dypt rotet i karakterenes naturlige uttrykk. Caitlin Caruso ble ukens vinner av konkurransen, og hun imponerte oss med et klipp av 'Ring Of Keys'. Men 'Maps' er et enda mer utfordrende nummer som krever enorme ferdigheter; man må finne lyrikken i musikken samtidig som man synger frem en fortelling som stadig utfolder seg. Tesori er et geni når det gjelder å flette melodilinjer inn i musikalske teksturer uten at melodien får diktere hvor historien skal gå. Og den går overalt. Til tross for mange priser er Tesori fortsatt en utrolig undervurdert komponist – hun er virkelig i toppsjiktet.

Der oppe finner vi også Meredith Willson, hvis 'The Unsinkable Molly Brown' løftet stemningen med den ukuelige 'I Ain't Down Yet' – en parade av ren livsglede. Alt dette var nydelig. Og det brakte oss tilbake til 'Ring Of Keys' i Beth Malones drakt, som viste hennes fantastiske evne til å skifte mellom kraftfulle følelser uten å nøle et sekund. Perfeksjon!

Les anmeldelser av The Seth Concert Series