ANMELDELSE: Tre søstre, National Theatre London ✭✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Anton Tsjekhovs Tre søstre, som nå spilles på Lyttelton Theatre ved National Theatre i London.

Sarah Niles, Rachael Ofori og Natalie Simpson i Tre søstre. Foto: The Other Richard Tre søstre

National Theatre (Lyttleton),

5 stjerner

Bestill billetter

Dette er en av de strålende forestillingene der ulike energier samles for å skape en helt spesiell teateropplevelse.  Her får Anton Tsjekhovs udødelige klassiker om søskenskjebner en velkommen fornyelse med afrikansk tilsnitt, flyttet til tiden etter Nigerias selvstendighet og traumene fra Biafrakrigen (Biafra var navnet på regionen som brøt ut av føderasjonen før den ble brutalt dratt tilbake under Lagos-styret).  Ved å se handlingen gjennom filteret til Chinua Achebes roman om konflikten, 'Things Fall Apart' (som nylig ble filmatisert), finner den nigerianske dramatikeren Inua Ellams utallige paralleller mellom Tsjekhovs falmende provinsielle dagdrivere og sine egne lune, men ukloke afrikanske opprørere.  Selv om plottet ligner det russiske dramaet, gir de nasjonale stridighetene karakterene en episk verdighet som ofte mangler i originalen.  Faktisk befinner vi oss ofte i en verden som minner mer om 'Tatt av vinden' enn 'Onkel Vanja' eller 'Kirsebærhaven'.

Anni Domingo og Sarah Niles. Foto: The Other Richard

Dette gjelder også Ellams' friske beslutning om å lette stemningen i særlig første akt, som blir nesten overstadig munter og minner om en livlig såpeserie (kanskje 'Brothers and Sisters'?), eller Margaret Mitchells bortskjemte sørstatsadel før deres sivilisasjon forsvinner.  Dette forsterkes av regissør Nadia Falls kraftfulle og dynamiske visjon: De som husker hennes mesterlige 'Dara' på samme scene, vil sette pris på hennes evne – her enda bedre utviklet – til å kombinere det store narrative sveipet med en finkornet undersøkelse av kjønn og makt, og spesielt ekteskapets innvirkning på kvinner og menn.  Hun flytter fokus stødig mellom det hjemlige og det politiske, og gir oss en filosofisk tolkning av historien forankret i komplekse menneskelige relasjoner.

Ken Nwosu og Natalie Simpson. Foto: The Other Richard

Og ingen steder kommer dette tydeligere til uttrykk enn i de sentrale rollene.  Sarah Niles er sterk, målrettet og medfølende som den eldste datteren, Lolo, som forblir ugift – med unntak av barna hun underviser på skolen – og hun er kanskje det nærmeste vi kommer forfatterens egen stemme.  Hennes snakkesalige lillesøster, Udo, spilles mer intenst og drivende av Racheal Ofori, og til slutt Natalie Simpson som den tause, men lidenskapelige Nne Chukwu.  Men mens disse tre dominerer samtalene, er det Abosede, spilt av Ronke Adekoluejo, som står for den mest spennende utviklingen.  Hennes utspekulerte utnyttelse av enhver situasjon gjør at hun uunngåelig stiger til en posisjon med absolutt makt over familien.  Nøkkelen til suksessen er hvordan hun bruker mennene rundt seg: Tobi Bamtefas Dimgba, den idealistiske men udugelige broren som fører familien mot undergangen, blir lett utmanøvrert før hun setter siktet mot en større premie – den usynlige, men mektige Benedict Uzoma. 

Ensemblet i Tre søstre. Foto: The Other Richard

Vevd inn i dette enkle, men anspente scenariet er en lang, til tider nesten Bernard Shaw-aktig diskurs om nasjonalitet, politikk, penger og kolonialisme.  Akkurat som i 'Death and the King's Horseman', som ble spilt her for noen år siden, kaster arven fra britene lange skygger over Nigeria.  Til slutt, som Sule Rimis Oyinyechukwu gjør krystallklart i dramaets bitre avslutning, insisterer de nåværende makthaverne i landet på å videreføre et anglosentrisk skolesystem.  Der skal nigerianske barn for eksempel lære at den britiske utforskeren Mungo Park 'oppdaget' kilden til Niger-elven.  Dette synet påtvinges Lolo, som nå har blitt rektor, for å understreke hennes maktesløshet i møte med statens kontroll.  Smerten hun føler gjør hennes tragedie, og familiens tragedie, til selve Afrikas tragedie.  Det var ikke rart publikum reiste seg som én person da stykket var slutt, for å anerkjenne det sterke budskapet og denne utsøkte, vakre forestillingen.

Gå tilbake til vår hjemmeside