ANMELDELSE: Musicals Unsung, St James Theatre Studio ✭✭✭✭

Ensemblet i Musicals Unsung. Musicals Unsung

St James Studio Theatre

27. mai 2016

4 stjerner

Musicals Unsung er en kveld dedisert til sanger som ble kuttet fra kjente musikaler. Det er et spennende premiss som jeg, som musikal-entusiast, fant både underholdende og lærerikt. Denne gangen var låtene av det moderne slaget, med bidrag fra forestillinger som The Last Five Years, Wicked, Shrek, Aladdin og The Drowsy Chaperone.

Kvelden ga et unikt innblikk i prosessen bak musikalutvikling, og i enkelte tilfeller, den finpussen som gjøres når store musikaler skal på turné eller når animasjonsfilmer omarbeides for scenen. De musikalske motivene lever gjerne videre selv i låter som blir erstattet, og det er som regel lett å kjenne igjen hvilken forestilling det er snakk om uten å bli fortalt det.

I det intime St James Studio, foran en fullsatt sal, sto Stewart Clarke, Lucie Jones, Jeremy Legat, Katie Paine og Sally Samad på scenen. Programmet besto i hovedsak av solonumre, mens Spring Awakening bød på There Once Was A Pirate – kveldens eneste fellesnummer.

Akkompagnert av musikalsk leder Kris Rawlinson, sammen med Rhiannon Jeffreys (treblås) og Natalie Hancock (cello), ble dette levert i et kabaretformat drevet av purt talent.

Stewart Clarkes tolkning av Proud Of Your Boy, som opprinnelig ble fjernet fra Disney-filmen Aladdin men tatt inn igjen i sceneproduksjonen, var gripende. Which Way Is The Party?, som ble erstattet av Dancing Through Life i Wicked, viste frem Clarkes stemmeprakt og hans utstråling som en sjarmerende leading man. Lucie Jones’ kraftfulle vokalprestasjoner i Written In Stone fra Mulan og Making Good fra Wicked var intet mindre enn perfekte, og beviste at hun er en stjerne på vei mot toppen. Katie Paines versjon av Loose Ends fra The Witches Of Eastwick fikk en til å lure på hvorfor den noen gang ble kuttet. Sally Samad fikk vist frem sitt komiske talent i duett med Jeremy Legat på I Remember Love fra The Drowsy Chaperone, før hun brynet seg på Sondheims She'll Be Back, skrevet for, men utelatt fra Into The Woods. Legats I Found A Hobby – en herlig mørk forgjenger til tannlegesangen i Little Shop Of Horrors – ga et humoristisk løft til første akt, mens den fengende Jitterbug fra The Wizard Of Oz åpnet andre akt med et smell.

Det er en formidabel utfordring å fremføre musikalnumre helt ut av kontekst i en kabaret-setting, uten kostymer, scenografi eller dialog til å sette stemningen. Disse dyktige skuespillerne beviste imidlertid sin evne til å formidle en historie gjennom sang, samtidig som de skapte en nærhet til publikum som musikalelskere virkelig setter pris på.

Kris Rawlinsons arrangementer og akkompagnement var fenomenalt og i perfekt harmoni med utøverne. Spillet hans tok aldri overhånd, men fungerte som et rikt musikalsk bakteppe som løftet frem prestasjonene.

Etter å ha hørt There Once Was A Pirate, kunne jeg gjerne tenkt meg å se flere fellesnumre med hele gjengen, men jeg gikk likevel nynnende ut i kvelden – mer enn fornøyd.

Jeg gleder meg allerede til fremtidige utgave av Musicals Unsung, og er spent på hvilke glemte skatter fra musikalarkivene Kris og teamet hans klarer å trylle frem neste gang.

FINN UT MER OM MUSICALS UNSUNG