TILBAKEBLIKK: Portrett av Alastair Natkiel

Denne uken i Throwback Thursday snakket vi med skuespiller Alastair Natkiel om karrieren hans og hans nye satsing, The Actors Coach.

Alastair Natkiel 1) Hva var din aller første forestilling som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen?

Jeg tror det var et lokalt «Gang Show» (speidershow) jeg var med på som Cub Scout. Jeg spilte fiskepusher og sang den velkjente klassikeren «The Whelk Song». Moren min har fortsatt et bilde av meg i kostymet på veggen hjemme.

Jeg var med i en rekke lokale forestillinger som det, i tillegg til skoleoppsetninger og lignende. Foreldrene mine var i bransjen (pappa var regissør og mamma var utdannet skuespiller), så teater og TV var det vi kjente til som familie. Vi dro til London og så Les Mis i ung alder, og da tenkte jeg bare: «Det er det der jeg vil drive med». Dessverre har ikke den forestillingen dukket opp for min del ennå. Det er fortsatt tid, men jeg antar at rollen som Enjolras kanskje har passert for min del... 2) Ting har endret seg mye for alle i bransjen. Fortell oss om hvordan du har klart å takle og tilpasse deg dette når det kommer til auditions og prøver på nye prosjekter.

Kort oppsummert: Zoom. Jeg fremførte en monolog som en del av Coronavirus Theatre Club under den første nedstengningen, som ble sendt live på Twitter. En skrekkblandet opplevelse! Men vi øvde inn hele stykket over Zoom (regissør Joshua Goodman og jeg), og nå har vi flere Zoom-møter med dramatikeren E. L. Norry for å utvikle det til en enmannsforestilling som vi håper å sette opp ordentlig så snart vi kan.

3) Du jobber både med teater og TV, inkludert rollen som Lee Banks i det fantastiske BBC-dramaet «Line of Duty». Hvordan skiller arbeidet foran kameraet seg fra teateret, og har du en personlig favoritt?

Det er vanskelig å si om jeg har en favoritt. Begge har ting jeg elsker, i tillegg til ulike typer press man må venne seg til.

Det er utrolig å få være med i en suksess-serie som «Line of Duty», spesielt når det føles som om hele landet snakker om den mens den sendes.

4) Hvordan har du holdt deg kreativ og fokusert gjennom denne pandemien?

I tillegg til monologen jeg nevnte, har jeg fortsatt med mine ukentlige kurs i filmskuespill (drevet av Mixing Networks på Zoom) og har begynt å skrive en film. Jeg har ønsket å skrive i evigheter, og endelig kom jeg opp med en idé som jeg tror kan fungere.

5) Du har også ditt eget selskap, The Actors Coach. Fortell oss om hvordan dette startet og arbeidet du gjør med skuespillere. Jeg har undervist i mange år – ved min egen teaterskole (Make Believe Rotherhithe) og i diverse andre sammenhenger. Så jeg har mye erfaring, og da nedstengningen kom, ønsket jeg å tilby en tjeneste for skuespillere slik at de kunne fortsette å jobbe med ferdighetene sine og holde seg skarpe når det ikke fantes gruppekurs. Dermed startet jeg The Actor’s Coach. 

Jeg jobber én-til-én over Zoom med TV-manus, self-tapes, monologer, forberedelser til teaterhøyskolen, formidling gjennom sang osv. Egentlig hva enn folk ønsker å fokusere på!

6) Fortell oss om et av dine beste eller morsomste minner fra scenen?

Det er mange morsomme minner jeg kanskje hadde havnet i trøbbel for å røpe. Men jeg vil aldri glemme da jeg ble vippet av pinnen og fikk latterkrampe («corpsing») i min aller første scene på min aller første kveld i West End. Igjen, jeg skal ikke nevne synderen, men det var «Shrek the Musical» og han var veldig grønn. Du kan sikkert gjette hvem det var om du vil.

Men den kvelden ga meg sannsynligvis mitt fineste minne også. Da jeg så ut i salen mot slutten av «Freak Flag», så jeg familie og venner som reiste seg opp og klappet helt vilt. Det hadde tatt meg sju år med auditions for å komme meg på en West End-scene, og det føltes som om mengder med hardt arbeid og hjertesorg hadde lønnet seg. Jeg blir fortsatt emosjonell når jeg tenker på det.

7) Hvilke tre ting kan man alltid finne i garderoben din? Det vil si lykkebringere... ting som hjelper deg på scenen... blå M&M-er...

Erh... jeg er ikke egentlig overtroisk, så jeg har ikke noe som alltid er med meg. Jeg elsker premiere-kort, så alle kort jeg får blir alltid hengt opp et sted. Og tøfler. Jeg har alltid tøfler.

8) Hva er det beste teaterstykket du har lest nylig?

Et stykke som heter «Straight White Men» som jeg var på audition for tidligere i år. Dessverre fikk jeg ikke jobben, men det er et fascinerende stykke.

9) Hvis livet ditt var et teaterstykke, hva ville det hett, og hvorfor?

«Utsatt til siste liten». Jeg tror ikke det trenger så mye forklaring!

10) Hvilket råd vil du gi til alle de nyutdannede – både 2020-kullet og de kommende 2021-kandidatene?

Enhver skuespiller må være hardfør, men kanskje må dagens studenter være mer robuste enn noen andre har måttet være tidligere. Jeg har stor tro på at bransjen vil komme sterkt tilbake, så ikke mist motet over mangelen på muligheter akkurat nå. Gå heller ut og se om du kan skape dine egne. Hold deg positiv, vær iherdige og viktigst av alt: vær tålmodig. En skuespillerkarriere er en merkelig reise med opp- og nedturer – hvis du virkelig vil dette, så heng i, jobb hardt, og din tur vil komme.