INTERVJU: Matthew Roberts fra Bread and Butter Productions

Etter kjempesuksessen på fjorårets Edinburgh Fringe Festival med stykket CANOE (som senere ble satt opp på The Kings Head Theatre i London), har Paul T. Davies tatt en prat med teaterskaper Matthew Roberts om hans nye Fringe-forestilling TEACH, om dramaets kraft og timene som forandrer liv.

PTD: La oss begynne med TEACH, og særlig inspirasjonen bak stykket. Slagordet for forestillingen er: "Leksjonen som forandret livet hans, en skole preget av kamp og strid, en regjering som skjærer med kniv." Uten å røpe for mye – siden jeg skal anmelde stykket – hva er bakgrunnen og grunnene til at du skrev dette stykket? MR: Jeg har undervist i over 16 år, og kompaniet heter Bread and Butter fordi undervisningen er mitt "brød og smør" – det som gir meg inntekten til å skape teater, og til å dra til Edinburgh i hele august! Men de siste tre årene har ting begynt å endre seg for meg personlig. Jeg har flyttet over, ikke etter eget valg men på grunn av nedskjæringer, fra å være dramalærer til å bli engelsklærer. Som mange lærere stiller jeg spørsmål ved min plass i systemet, men jeg elsker fremdeles selve håndverket, formidlingen og elevenes entusiasme. Et vendepunkt var å lese boken How To Survive in Teaching Without Imploding, Exploding and Walking Away av Dr. Emma Kell. Den snakket til meg, ga meg en åpenbaring, og som jeg sa til regissøren min, Helen Tennison: Monologen jeg skaper har en tredelt struktur – imploder, eksploder, gå din vei! Stykket handler spesifikt om den britiske regjeringen og en skole i England, men ved å være spesifikk finner man mye universelt. PTD: Du har allerede fått fantastiske tilbakemeldinger fra akademiske miljøer innen skoleverket på det du har skrevet, fortell litt mer om det. MR: Vel, jeg har blitt bedt om å presentere på en utdanningskonferanse den 14. september av Dr. Emma Kell, og epilogen i TEACH vil bli inkludert i en ny bok, What They Didn’t Tell You On Your PGCE av Dr. Sarah Mullen. Så jeg er veldig begeistret for at profesjonen viser så stor interesse for stykket, men jeg vil også understreke at man ikke trenger å være lærer for å ha utbytte av det – vi har alle hatt timer og lærere som har forandret livene våre! PTD: Du hadde en stor hit i fjor med Canoe, en solofrestilling der du spilte tre karakterer, som handlet om skeivt foreldreskap og tapet av et barn. Dette føles som et helt annet stykke – var det et bevisst valg om å skape noe helt annerledes enn sist? MR: Canoe var en utrolig givende opplevelse, og det vokste fra å være en historie om skeivt foreldreskap til å handle om foreldrerollen og tap generelt. Det var mange i publikum som følte en nær tilknytning til stykket fordi de selv hadde opplevd sorg. Det var en historie jeg følte meg tvunget til å fortelle, og slik er det med TEACH også. Skrivingen min springer ut av et behov, en nødvendighet for å fortelle akkurat den historien. Min tilnærming er alltid å underholde, få dem til å le, få dem til å gråte og få dem til å tenke. Og når man samarbeider med dyktige folk som Helen Tennison, som er på samme bølgelengde, må man bare kaste seg ut i opplevelsen.

PTD: Har jeg rett i at TEACH ikke spesifikt er et LGBTQ-stykke? MR: Jeg er en homofil forfatter. Det er jeg helt åpen om. Men appellen til TEACH ligger i det menneskelige.

Homo. Hetero. Try. Bi. Trans. Lesbisk. Stykket hever seg over seksualitet på den måten at det handler om å følge hjerteslagene sine – å leve det livet man har drømt om. Seksualitet er en del av vår menneskelighet.

På samme måte som Canoe handler om familie. Det har absolutt LGBTQ-temaer, men det skal ikke settes i en bås eller gjemmes bort i et skap bare for skeiv tematikk.

PTD: Du har også undervist i engelsk som fremmedspråk? MR: Ja, TEFL i Kina. I en økonomisk sone i Qingdao – der vannsporten under OL ble holdt da Beijing var vertskap. Idealismen min sa at hvis jeg klarte det der, så klarte jeg det overalt! Fattigdommen jeg så var rystende. Men det var en drøm som gikk i oppfyllelse å få reise til Shaolin-tempelet, se Terrakottahæren og dra til Shanghai og Qufu (Konfucius' grav). PTD: For folk som meg, som oppdager arbeidet ditt litt sent – beklager det – fortell litt om tidligere stykker og de du føler har vært viktige for å forme deg som forfatter og utøver. Jeg antar at det første som betydde mye for min personlige utvikling var Sunny Runny Runcorn i 2015. Jeg vokste opp i Runcorn, og det fantes en ufyselig nettside som påsto at det var et av de verste stedene å bo – det demoniserte innbyggerne, så jeg valgte å menneskeliggjøre dem! Jeg er også utrolig stolt av Fuck 18, som jeg skapte da loven skulle endres for å likestille den seksuelle lavalderen for homofile og heterofile. Parlamentsmedlemmet Ann Keen, som fikk gjennomslag for den likestillingen, kom for å se stykket, og det betydde enormt mye for meg. Og så elsker jeg Turkey Tinsel, som jeg planlegger å sette opp igjen senere i år, så følg med! PTD: Du står også på scenen i Edinburgh i år! MR: Det stemmer, i Bitch Antigone, produsert av Out Cast Theatre. I fjor satte de opp The Importance of Being Earnest as Performed by Three Fucking Queers and A Duck, så du kan tenke deg hvor respektløst og vilt det kommer til å bli! PTD: Til slutt, dine beste tips for å overleve Edinburgh Fringe! MR: 1. Spis godt og sov godt.

2. Ha klare personlige og profesjonelle mål for oppholdet.

3. Ta deg tid til å se andre forestillinger og bli inspirert av andres arbeid!

  TEACH har to førvisninger i London på The Centre 17 før Fringe Stykket spilles under Edinburgh Fringe Festival, BESTILL HER Bitch Antigone kan BESTILLES HER Besøk vår side for Edinburgh Fringe