ANMELDELSE: Blackout, Drayton Arms Theatre ✭✭

Blackout

Drayton Arms Theatre

13. oktober

2 stjerner

Den unge dramatikeren Tim Cook har opparbeidet seg et solid rykte på Fringe-scener, og stykket hans, Crushed, stakk av med prisen for beste nye stykke under årets Brighton Fringe.

Et av hans tidligere verk, Blackout, spilles nå på Drayton Arms – en fascinerende «postapokalyptisk psykologisk thriller» satt til Swindon under et totalt strømbrudd.

Den kyniske Mark (Tim Cook) har fått ny nabo: den hyperaktive Tracy (Amani Zardoe) med en livlig fantasi. Fanget i det nyoppståtte mørket holder de hverandre med selskap, men de blir skremt når de innser at mørket vedvarer selv når solen ikke står opp neste morgen.

Premisset er interessant, og stykket er krydret med dramatiske øyeblikk og skarpe replikker. Hovedproblemet er at ingen av karakterene er særlig sympatiske. Mark er så misantropisk at det er vanskelig å føle noe for ham, mens Tracy er så irriterende og hysterisk at man heller ikke heier på henne.

Forestillingen er også belastet med musikalske innslag som virker i utakt med resten av stykket. Blackout er i utgangspunktet en rå og realistisk affære, så å gjøre det til en slags kvasimusikal fremstår som en feilvurdering, i tillegg til at det er praktisk ulogisk (ville man i det hele tatt ha lyst eller mulighet til å spille gitar under et totalt strømbrudd?!).

Til tross for dette har både Cook og Zardoe gode sangstemmer, noe som gjør sangene mer behagelige enn de ellers kunne vært. Selv om de spiller frustrerende karakterer, er Cook og Zardoe nyanserte skuespillere som tilfører rollene emosjonell dybde; saken der de diskuterer de siste timene til Marks kjæreste er spesielt godt spilt.

Likevel blir den stadige vitsingen tidvis slitsom, og stykket føles ujevnt. Tempoet mot slutten er spesielt tvilsomt; det føles forhastet, og som et resultat bommer det store klimakset på målet. Spilletiden er på drøyt en time; en mer utdypet avslutning ville vært kjærkomment og kunne gitt svar på mange av de ubesvarte spørsmålene (ikke minst hvorfor lyset i det hele tatt gikk).

Scenografien var enkel, men fungerte greit, selv om det ikke var spesielt mørkt til å være et stykke med tittelen Blackout. Skuespillerne må selvfølgelig kunne se, men det var merkelig å se karakterene snuble rundt i relativt godt lys. Litt mer mørke kunne også tilført mer grøss til de få «skrekkøyeblikkene» som er spredt utover forestillingen.

Blackout er skrevet av en dramatiker som tydelig er på vei opp og frem, med et godt utgangspunkt og enkelte lysglimt. Selv om det er fantastisk å se unge dramatikere sette opp nytt materiale, trengs det et skarpere manus dersom stykket skal settes opp på andre scener.

Blackout spilles på Drayton Arms Theatre fram til 17. oktober 2015