ANMELDELSE: Echoes, Arcola Theatre ✭✭✭✭

Foto: Rosalind Furlong Echoes

Arcola Theatre

17. november 2015

4 stjerner

Det er begrenset med tid til å få med seg dette praktfulle stykket. Nåværende sesong på Arcola Theatre avsluttes den 21. november, og dette er en oppsetning man virkelig ikke bør gå glipp av. Stykket ble overøst med utmerkelser under verdenspremieren på Edinburgh Fringe Festival i år, inkludert den prestisjetunge Spirit of the Fringe-prisen. Sesongen på Arcola Theatre i Dalston Junction markerer London-premieren; det var fullt hus under gårsdagens forestilling, og det forventes å fortsette slik resten av spilleperioden.

Echoes er en suksess av mange grunner, men først og fremst på grunn av den enorme styrken i selve historiefortellingen. Faktisk løper to historier parallelt, og selv om de utspiller seg med 175 års mellomrom og fortelles av to skuespillere uavhengig av hverandre, finnes det en så dyp og meningsfull symbiose mellom dem at det som kunne vært en fragmentert opplevelse, fremstår som en vakker helhet.

Mye av æren for dette tilfaller naturligvis dramatikeren Henry Naylor, som har en rekke meritter bak seg, inkludert hans første rene teaterstykke The Collector fra 2014, i tillegg til arbeid for TV og radio. Han var også hovedforfatter for Spitting Image. Naylor har et finstemt blikk for satire som utnyttes til stor effekt i både The Collector og Echoes, og han har en egen evne til å male bilder med ord. Noen av bildene brenner seg fast på netthinnen – for eksempel øyeblikket der en løytnant beskrives mens han holder en råtnende, markspist fiken og klemmer til den sprekker.

Naylor har også hatt regien på denne produksjonen sammen med Emma Butler. Deres felles regigrep fremhever mesterlig symbiosen i historiene, noe som også understøttes av den visuelle utformingen. Scenen er naken bortsett fra en benk og en krakk; enkelt, svart og stramt. To skuespillere – én kvinne for hver historie; den ene kledd i svart og den andre i hvitt, begge i drakter typiske for sin tid og sitt miljø. De to skuespillerne beveger seg i rommet og formidler historiene fra ulike vinkler, og er sjelden på samme sted samtidig. Et spesielt vakkert øyeblikk var da begge skuespillerne satt på benken. De befant seg i samme rom og i samme sittestilling, men var likevel verdener fra hverandre.

Foto: Rosalind Furlong

Den andre faktoren bak suksessen er kvaliteten på skuespillerprestasjonene. Formidlingsevnen deres holder publikum bergtatt fra start til slutt, fullstendig oppslukt av det som skjer.

Stykket begynner med historien om Tillie, spilt av Felicity Houlbrooke. Tillie kommer fra Ipswich og seiler til kolonien India for å finne seg en ektemann fremfor å ende opp som gammel jomfru i hjembyen. Hun drives av idealer om å gjøre sin plikt for konge og fedreland, men disse brytes sakte men sikkert ned av både ektemannens oppførsel og kreftene i kolonien. Houlbrooke gestalter alle karakterene i sin historie med tydelig definisjon, og gir liv til datidens holdninger så vel som ektemannen og andre bipersoner.

Parallellhistorien om Samira fortelles av Filipa Braganca. Samiras historie utspiller seg i vår tid og er dagsaktuell på alle måter. Den kaster lys over sensitive temaer knyttet til konfliktene i Midtøsten og radikalisering av unge muslimer verden over. Samira føler seg kalt til å reise for å involvere seg personlig i kalifatet – for å gjøre sin plikt overfor sin tro. I likhet med Tillie blir Samira desillusjonert av både ektemannen og behandlingen av andre internt i kalifatet. Bragancas prestasjon gjør historien svært troverdig. Hun og motspiller Houlbrooke er en perfekt og likeverdig match.

Dette er et svært imponerende teaterstykke med grafiske ordbilder og en fengslende historiefortelling.

Echoes spilles på Arcola Theatre frem til 21. november 2015.