ANMELDELSE: Grenfell: Value Engineering, Tabernacle Theatre W11 ✭✭✭✭

Vår teaterkatt Libby Purves anmelder Grenfell - Value Engineering, der Richard Norton Taylor dramatiserer Grenfell-høringen. Stykket spilles nå på Tabernacle Theatre W11.

Thomas Wheatley som Sir Martin Moore Bick. Foto: Tristram Kenton Grenfell - Value Engineering

Tabernacle Theatre W11

4 stjerner

BESTILL BILLETTER

Det kom en bølge av kritikk da Richard Norton Taylors dramatisering av Grenfell-høringen ble annonsert, til tross for at det er et idealistisk prosjekt satt opp i og for nabolaget som sørger over katastrofen.  Regien er ved den legendariske mesteren for dokumentarteater og verbatim-drama, Nicolas Kent (husker du ham fra Tricycle? Guantanamo, MacPherson, Afghanistan-serien?).  Noen kritikere var sinte over at hvite teaterskapere kunne tjene penger på bekostning av ofre med minoritetsbakgrunn; andre var skeptiske til at man ikke brukte ofrenes egne vitnemål, men heller historiene til ingeniørene, utbyggerne, entreprenørene og lokalpolitikerne – middelklassefolk som hovedsakelig var hvite.  Svaret var åpenbart: Ja, ofrene betyr enormt mye, og ja, det var en nasjonal skandale og et svik mot beboerne i den rikeste bydelen i det rike London.  Deres sorger og minner dominerte det første året av høringen, men vi trenger også å vite hvorfor? Hvem? Hvordan?  Hvem godkjente hvilken avtale, og når?  Hvordan kunne et så brennbart materiale bli brukt til kosmetiske oppgraderinger av det gamle tårnet i det fasjonable West London, fremfor dyrere og tryggere materialer?  Ble det tatt snarveier, eller ble det gjort utilgivelige innsparinger fordi beboerne var vanskeligstilte? Ble varslere og rimelige klager fra leboerne ignorert?  (Stort sett, ja).

Ron Cook som Richard Millett QC og Sarah Coates. Foto: Tristram Kenton

Poenget med å utnevne Sir Martin Moore Bick (noe som også førte til misforståtte klager fordi han er en hvit, fornem og eldre dommer) var at han er rett mann for jobben: Hans erfaring ligger nettopp i flokete tekniske saken som frakt og logistikk. Selvfølgelig var medfølelse nødvendig. Men for fremtiden, og for at skyld skal kunne plasseres, var det tvingende nødvendig med denne rettsmedisinske, ordrike og detaljerte gravingen i e-poster og spørsmål om opplæring, ekspertise og rollen estetikk og økonomi spilte. Det er dette høringen gjorde. Og det er det dette stykket koker ned og viser oss i miniatyr.

Men hva kan en teaterproduksjon utrette? Hammer det inn, det er det den kan. Ved å redigere ned viktige bemerkninger, tydeliggjøres hovedbudskapet: At bydelstyret i Kensington and Chelsea var mer bekymret for estetikk enn beboernes sikkerhet og anstendige boforhold; at et arkitektkontor hverken var eksperter på eller interessert i brannsikkerhet; at en kledningsleverandør som fant det stadig vanskeligere å selge et brennbart produkt i Europa, var ivrig etter å dumpe det i Storbritannia; og at vårt regelverk på området enten var utilstrekkelig eller ble ignorert.

Ron Cook som Richard Millett QC. Foto: Tristram Kenton

Ikke forvent høydramatikk eller retorikk i Rumpole-stil: Stykket utspiller seg i et nøkternt rom, med Ron Cook som ledende advokat og Thomas Wheatley som rettsmøteleder Sir Martin Moore-Bick:  En fattet, lyttende dommer med lang fartstid innen tekniske sjøfartssaker.  Skuespillerne fremfører de nøyaktige replikkene til advokatene og vitnene. Ved ett tilfelle innrømmer en rystet bygningskontrollør (spilt av Howard Ward) at han var det "siste leddet" som kunne ha satt ned foten for det som skjedde. Et annet sted innrømmer en kvinne (Polly Kemp) at hun "kastet" notatbøkene sine om kritiske møter, selv etter brannen.  Skuespillerne har studert opptak av personene de spiller, og gjør det lavmælt og realistisk.  Innimellom viser en skjerm e-poster mellom bydelstyret, entreprenørene og selgeren i kledningsfirmaet.

Tim Lewis som Bruce Sounes (Arkitekt). Foto: Tristam Kenton

Høfligheten, roen og den smertefulle, smertefulle utspørringen griper deg:  Jeg satt midt blant skoleklasser fra nabolaget som fulgte intenst med. Forklaringene fra leverandørene av Celotex-materialet, som erstattet et tryggere og dyrere alternativ, byr på rystende øyeblikk formidlet med stor ro. Det er sterke, korte innlegg fra to advokater som representerer de overlevende, men djevelen ligger i detaljene: i svikten i det offentlige ansvaret. Det forteller altfor mye om et Storbritannia, og en lokal myndighet, som burde kunne bedre.

Grenfell Value Engineering spilles på The Tabernacle frem til 13. november. Deretter flyttes det til Birmingham Rep.