ANMELDELSE: Hairspray, New Victoria Theatre Woking (UK Tour) ✭✭✭✭✭

Ensemblet i Hairspray. Foto: Elie Kurtz Hairspray

New Victoria Theatre (UK-turné)

11. mars 2016

Bestill billetter nå

Good Morning Baltimore! Vi befinner oss i Baltimore tidlig på sekstitallet, og Amerika står overfor store endringer. Tracy Turnblad, en jente med et stort hjerte og enda større hår, er i ferd med å snu alt på hodet.

Det er Hairspray, den Tony- og Olivier-prisvinnende musikalen, som satte New Victoria Theatre i Woking i fyr og flamme i går kveld, og som etterlot et publikum som skrek etter mer da teppet falt.

Marc Shaiman (musikk og tekst), Scott Wittman (tekst), og Mark O’Donnell og Thomas Meehan (manus) har omdannet John Waters' film fra 1988 til musikal uten å miste noe av magien. Forestillingen fanger tidsånden perfekt og er spekket med humor. Det er en verden bebodd av karakterer som er større enn livet selv, men de er så godt skrevet at de forblir troverdige og har blitt trykket til brystet av publikum verden over.

Denne britiske turnéen, regissert av Paul Kerryson, drives fram av rent talent. Alle på scenen gnistrer og ser ut til å kose seg stort mens de bringer denne fargerike fortellingen til live. Det er rett og slett berusende.

Freya Sutton er en født Tracy Turnblad. Hun gir rollen en sprudlende kvalitet; hun danser, groover og er rett og slett uimotståelig. Matt Rixon spiller Edna Turnblad med en ærlighet og ynde som kler rollen. Hun er en sann skjønnhet, og Peter Duncans Wilbur Turnblad stråler av stolthet gjennom hele stykket. Dynamikken i denne kjernefamilien kan være vanskelig å treffe, men disse tre er perfekte. Låten «You’re Timeless To Me» er intet mindre enn storslått.

Rollelisten i Hairspray. Foto: Ellie Kurtz.

Jon Tsouras er en formidabel Corny Collins. Han balanserer talent og ego perfekt i rollen som programleder. Brenda Edwards er en glimrende Motormouth Maybelle. Hennes sjelfulle tolkning av «I Know Where I’ve Been» var full av mening og dypt rørende.

Monique Young spiller Penny Pingleton, Tracys beste venninne. Penny er den ultimate larven som blir til en sommerfugl, og Young passer på at nerdefaktoren aldri går over grensen.

Ashley Gilmour bringer akkurat den rette blandingen av selvtillit, nøling og stereotypisk «sportsidiot» til rollen som Link. Kjemien mellom Gilmour og Sutton er strålende, noe som gjør «It Takes Two» og «Without Love» til absolutte høydepunkter.

The Nicest Kids in Town og barna fra Negro Day beveget seg over scenen til den energiske koreografien til vidunderbarnet Drew McOnie. Ved å omfavne periodens stil jobber dette ensemblet utrolig hardt, og energien de skaper kunne lyst opp en hel by. De ser ut til å aldri slutte å bevege seg!

Claire Sweeney redefinerer ordet Diva med sin tolkning av Velma Von Tussle. Hun har full kontroll, og sammenbruddet hennes i slutten av andre akt fikk taket til å løfte seg. Helt suverent! Scenene hennes med scenedatteren Lauren Stroud er en ren fryd.

Adam Price og Tracey Penn veksler uanstrengt mellom ulike karakterer uten å blunke. Uansett hvilken rolle de får utdelt, leverer de!

En spesiell takk må gå til Layton Williams, som steppet inn som reserve for Seaweed. Williams leverte en knallprestasjon som den smidige naturkraften som virkelig får Tracy til å svinge seg.

Det er fantastisk å se iscenesettelsen av «The Big Doll’s House» (som ble klippet fra filmen). Den sender tankene til «Women Behind Bars» og er et av høydepunktene i denne forrykende oppsetningen.

Liam Dunachies orkester er klangfullt og gir partituret den nødvendige piffen og drivkraften som virkelig får fram 60-tallsfølelsen i Shaimans fantastiske musikk.

Selv om Hairspray bærer et seriøst budskap om inkludering og forståelse, er det først og fremst en musikal fylt med glede og kjærlighet – følelser som strømmet fra scenen takket være dette ekstremt talentfulle ensemblet.

Jeg utfordrer alle som ser denne forestillingen til å prøve å ikke danse hele veien ut av teateret.

Finn ut mer om Hairspray-turnéen her.