ANMELDELSE: Teaching Playwriting - Creativity In Practice, Methuen Drama ✭✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Teaching Playwriting - Creativity In Practice av Paul Gardiner, utgitt av Methuen Drama.

Teaching Playwriting: Creativity in Practice

Paul Gardiner

Methuen Drama

5 stjerner

Kjøp boken her

Dette er en fremragende lærebok, full av fantastiske praktiske øvelser som er nyttige for alle med tilknytning til teatret.  I bunn og grunn bidrar den til å åpne opp for fantasifulle tolkninger av dramatiske situasjoner på måter som ikke bare er til nytte for dramatikere, men for alle som bryner seg på en ferdigskrevet tekst og leter etter nye, ofte uvanlige og uventede innfallsvinkler.  Slik sett er den et kjærkomment tilskudd til repertoaret av praktiske guider og teoretiske tilnærminger som utgjør grunnmuren for bransjen og de som jobber i den.

Som utøver er Paul Gardiner kanskje ikke så kjent her til lands; jeg hadde i hvert fall aldri hørt om ham før jeg plukket opp denne boken.  Han har undervist i dramatikk i skolen og foreleser nå i kreativitet, dramapedagogikk og pedagogikk ved Sydney School of Education and Social Work ved University of Sydney i Australia.  Boken starter med en kort generell innledning, etterfulgt av en rekke – svært korte – avsnitt som raskt etablerer rammene for studien og hans primære fokusområder.  Deretter, og dette er bokens store styrke, går han rett løs på sitt hovedformål: å dele sin enorme praktiske kunnskap om hvordan man pønsker ut, strukturerer, utvikler, vurderer, foredler og polerer teatermanus.  Dette utgjør størstedelen av boken, og det finnes ikke en side du ikke vil ha utbytte av.

Hvem er den ment for?  Tilsynelatende er den rettet mot dramatikere og spesielt de som drømmer om å skrive for scenen: den første, kortere delen har tittelen «Playwriting and young writers».  Og som en inngangsport til den typen aktivitet fungerer det utmerket.  Men siden det i teatret finnes ett hovedspørsmål som opptar og forvirrer både kreative og utøvere – «Hva er karakterens eller forfatterens intensjon her?» – støtter denne boken direkte opp under en trinnvis «dekonstruksjon» av hva som ligger bak skapelsen av enhver dramatisk tekst.  Den er derfor av betydelig interesse for alle, enten man er skuespiller, regissør, scenograf, koreograf eller hva som helst, som er involvert i prosessen med å fysisk realisere det forfatteren har lagt inn i manuset på scenen (eller skjermen, eller i eteren).

Dermed er bokens andre og desidert største del, «How to teach playwriting: the approach», delt opp i små, lettfordøyelige kapitler som nesten utelukkende tar for seg praktiske diskusjoner om hva som fungerer i teateret, og hvordan, og hvorfor.  Ofte er disse enkle spørsmålene de det er lettest å miste av syne når man jobber med en produksjon.  Under det hele ligger hans omfattende profesjonelle og akademiske studier av faget.  Det finnes ingen bibliografi som sådan, men hvert kapittel etterfølges av en kildeliste over siterte verk, slik at du enkelt kan følge dem opp.  Etter hvert som du arbeider deg gjennom boken – eller blar fritt i den fra ett emne til et annet, da den ikke er avhengig av et lineært argument – støter du på flere av de samme navnene igjen: David Edgar og Vygotskij er blant de mest fremtredende.  På samme måte beveger han seg mellom Aristoteles og Ayckbourn, og tar med seg mange andre sentrale skikkelser på veien, i tillegg til et bredt spekter av akademiske analyser.  Det virker ikke som det finnes en krok av det dramatiske livet som ikke interesserer Gardiner.

Kort sagt, en utrolig fornøyelig lesning på mange ulike måter: for nybegynneren, for studenten, for læreren og for utøveren.  Et flott tilskudd til Methuens utgivelser.