ANMELDELSE: Fruen fra havet, Print Room at the Coronet ✭✭✭

Mark Ludmon anmelder den tospråklige oppsetningen av Ibsens Fruen fra havet på The Print Room at the Coronet i London

Pia Tjelta & Adrian Rawlins Fruen fra havet The Print Room at the Coronet, London

Tre stjerner

Bestill billetter nå

I Henrik Ibsens klassiker Fruen fra havet fra 1889, møter vi en kvinne som er fanget mellom sin manns rotfaste familieliv på land og dragningen mot havet og en elsker som er tapt til sjøs. I denne nye London-produksjonen fra Det Norske Ibsen Kompaniet blir spenningene mellom fortid og nåtid utforsket gjennom en finurlig blanding av engelsk og norsk, noe som understreker karakterenes ulikheter og deres stadige mangel på gjensidig forståelse.

Marina Bye, Adrian Rawlins & Molly Windsor. Foto: Tristram Kenton

Regissør Marit Moum Aune har i denne moderne versjonen flyttet den britiske legen Wangel (uttalt “wangle”) og hans to døtre, Hilde og Bolette, til en vestlandsk fjordarm av hensyn til hans andre kone, Ellida. Hun er datter av en fyrvokter og føler en vill dragning mot havet. En annen brite, den sykelige naboen Lyngstrand, er en hyppig gjest som drømmer om å flykte sørover for å bli billedhugger mens helsen svikter. Engelsk dominerer samtalene frem til Ellidas gamle venn og Bolettes tidligere huslærer, Arnholm, ankommer, og vi får høre skjønnheten i Ibsens originaltekst (oversatt via teksting på bakveggen). Idét Ellida avslører sin besettelse for en tidligere elsker man antok hadde druknet, trer morsmålet frem som selve kjernen i hennes identitet, fortid og lidenskap.

Pia Tjelta & Øystein Røger

Dette er et stykke om mennesker som hjemsøkes av fortiden – en død førstekone, et tapt barn, en druknet sjelefrend – og som dveler ved urealistiske drømmer om flukt. Samtidig er det et drama om misforståelser og kommunikasjonssvikt som tidvis grenser til farsen. Ibsen refererte selv til stykket som en komedie, og Moum Aune benytter seg av dette ved å skape den uten tvil morsomste Ibsen-oppsetningen jeg har sett (selv om konkurransen kanskje er begrenset). Språklige misforståelser florerer fra start, som når Lyngstrand feilaktig tror jentene feirer Ellidas fødselsdag og ikke deres avdøde mors. Arnholm tror han er invitert for å få gifte seg med Bolette, mens han i realiteten er hentet inn av Wangel for å muntre opp Ellida, i den tro at de to var tidligere elskere. Takket være skuespillerprestasjoner som Marina Bye som Bolette og Molly Windsor som Hilde sitter latten løst, selv om dette tidvis risikerer å overskygge de mørkere temaene. Edward Ashley, som her gjør sin scenedebut, utmerker seg som Lyngstrand; han er både komisk og tragisk i sine klønete, umodne forsøk på å kurtisere kvinner mens han drømmer om kunstnerlivet tross sin uhelbredelige sykdom. Kåre Conradi er strålende som den onkelaktige Arnholm, mens Adrian Rawlins er lavmælt rørende som den håpløst hengivne ektemannen. Pia Tjelta svinger fra det apatiske til det lidenskapelige i rollen som Ellida, som virkelig våkner til liv først når hun snakker sitt eget morsmål.

Edward Ashley & Marina Bye

For en historie som handler om lidenskap og drømmer, mangler kanskje denne oppsetningen noe følelsesmessig dybde, men den manglende kontakten mellom karakterene passer for så vidt godt inn i deres verden av kommunikasjonssvikt og skjulte sider. Dette gjenspeiles i Erlend Birkelands imponerende scenografi, der en vidstrakt strand med sand og stein kontrasterer Wangels hjem, som er representert ved en liten, innestengt badstue i tre. Selv om stykkets mørkere, mer ekspresjonistiske elementer er tonet ned, løfter denne nye produksjonen frem interessante perspektiver på språklige begrensninger og hvordan språket kan holde oss fra hverandre.

Eller, for å si det på norsk: Dette er en tiltalende ny produksjon av Ibsens Fruen fra havet som på en smart måte utforsker vanskeligheter med kommunikasjon og begrensninger av språk gjennom en tospråklig blanding av norsk og engelsk.

Spilles frem til 9. mars 2019.

BESTILL BILLETTER TIL FRUEN FRA HAVET