ANMELDELSE: The Life I Lead, Park Theatre London ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder James Kettles stykke The Life I Lead om skuespilleren David Tomlinson, som nå spilles på Park Theatre, London.

Miles Jupp i The Life I Lead. Foto: Piers Foley The Life I Lead.

Park Theatre.

19. mars 2019

4 stjerner

Overføres til Wyndham's Theatre i september 2019

Bestill billetter

James Kettles nye stykke utforsker livet til skuespilleren David Tomlinson, som for millioner fortsatt er best kjent som Mr. Banks i Disneys klassiker Mary Poppins fra 1964. Programnotatene trekker frem hva David Tomlinson, Mr. Banks og utøver Miles Jupp har til felles. Det er en lang liste, og legger du til tonnevis med sjarme og superb komisk timing, er listen komplett. Det som kunne ha vært en underholdende, men lettvektig kveld, gis dybde av Kettles manus og Jupps utrolig fornøyelige prestasjon. For som i alle familier finnes det skjulte sannheter, og disse avsløres dyktig i et godt strukturert stykke.

Miles Jupp i The Life I Lead. Foto: Piers Foley

På en vakker, Magritte-inspirert scene av scenograf Lee Newby, snakker Tomlinson til oss – kanskje fra himmelen, kanskje fra limbo, da dette kan være kvelden han døde i 2000. Helt fra start får Miles Jupp kontakt med publikum ved å bryte den fjerde veggen, og stykket har en ironisk anerkjennelse av Tomlinsons ferdigheter og evner – han kjente sine begrensninger og spilte den «stille klovnen» så godt. Jupp har fanget ham perfekt, både vokalmessig og fysisk, og stykket føles stedvis som å sitte i skuespillergarderoben med en herlig gammel skuespiller som underholder oss med anekdoter fra karrieren – og det er mange av dem, inkludert noen fantastiske replikker!

Miles Jupp i The Life I Lead. Foto: Piers Foley

Men det som gir stykket dybde, er at det handler om fedre og sønner – spesielt Davids kompliserte forhold til sin distanserte, erkebritiske far. Den rystende avsløringen er at faren måtte være distansert fordi han var bigamist, og levde halve livet med en annen kone og familie. Hvordan familien Tomlinson fant ut av det er ekstraordinært, og stykket treffer spikeren på hodet når det gjelder britisk «stiff upper lip»-stoisisme. Og så er det forholdet mellom David og sønnen hans, William, muligens et av de første barna som noensinne fikk diagnosen autisme. Disse øyeblikkene deles vakkert, uten hysteri og melodrama, og er ikke mindre kraftfulle av den grunn. Jupp håndterer toneomskiftene suverent, og ansvaret Tomlinson følte for å være en del av så mange barndomsminner (han hadde også store suksesser med Hokus Pokus Kosteskaft og Den elskverdige Herbie, den mest innbringende britiske filmen i 1969), formidles ømt. Man kan ikke unngå å tenke at han må ha vært en herlig mann.

Hvis produksjonen føles litt «gammelskole» og tradisjonell, er det etter min mening dens styrke. Det var faktisk forfriskende å se et solashow som ikke er overlesset med angst, men som feirer ikke bare en stor skuespiller, men en kjærlig far og kjærligheten selv. Filmens magi hylles også, og gir dermed en ganske magisk kveld i selskap med Mr. Tomlinson.

Spilles til 30. mars 2019

BESTILL BILLETTER TIL THE LIFE I LEAD PÅ WYNDHAM'S THEATRE