ANMELDELSE: The Price, Wyndham's Theatre ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder David Suchet i Arthur Millers The Price, som nå spilles på Wyndhams Theatre i London.

David Suchet i The Price. Foto: Nobby Clark The Price.

Wyndham’s Theatre, London.

11. februar 2019

4 stjerner

Bestill billetter Som en del av Londons uoffisielle Arthur Miller-festival har The Price blitt overført fra Theatre Royal Bath, like før Old Vics premiere på The American Clock.  Stykket er fra 1968 og utspelar seg på loftet i en bygård på Manhattan; barndomshjemmet til Victor Franz, som har avtalt å møte antikvitetshandleren Gregory Solomon for å selge alt bohavet før bygningen skal rives. Victor er politisergent og nærmer seg pensjonsalder, og kona hans, Esther, minner ham om at pengene vil komme godt med. Under forhandlingene dukker plutselig Victors bror, Walter, opp. Han er en vellykket lege som Victor ikke har snakket med på mange år. Fortiden, som kaster lange skygger over brødrene, avsløres gjennom minner om faren, kampen under den store depresjonen og hva hver bror måtte ofre for å overleve. Det viser seg at faren ikke var så blakk som han ga uttrykk for, at Victor ikke hadde trengt å tilbringe arbeidslivet i politiet, og at Walter har kjempet mot sine egne demoner (interessant nok er det en detaljert og åpen diskusjon om psykisk helse som føles svært aktuell i dag). Solomon avbryter samtalen med jevne mellomrom, ivrig etter å sluttføre handelen, vel vitende om at dette er hans siste sjanse til å jobbe.

David Suchet og Brendan Coyle i The Price. Foto: Noby Clark

Kvelden tilhører David Suchet og hans tolkning av Gregory Solomon, den nesten nitti år gamle jødisk-russiske antikvitetshandleren som er på utkikk etter den beste prisen, henrykt over at Victors tilfeldige telefonoppringning har hentet ham ut av pensjonisttilværelsen. Det er en skarp og vittig komisk karakter som passer Suchet som hånd i hanske, og samspillet med Brendan Coyles Victor er en fryd. Begge boltrer seg i hverandres skuespill, hver morsomme replikk lander perfekt, og med et velobservert preg av vemod etter hvert som minnene begynner å avdekkes. Det er derfor synd at Miller sender Solomon av scenen store deler av andre akt, noe som tapper stykket for energi. Dette er ikke skuespillernes feil – produksjonen har meget gode rollebesetninger – men Solomon er den dominerende karakteren, og jeg ønsket mer av Suchet, som i realiteten har en birolle.

Adrian Lukis og Brendan Coyle i The Price. Foto: Nobby Clark

Brendan Coyle er utmerket som Victor, en mann som innser at han burde ha brutt fri fra sin far mens han hadde sjansen, men løgner og selvfornektelse hindret ham. Debatten med broren Walter – en strålende kompleks prestasjon av Adrian Lukis – er lidenskapelig og har et godt tempo; argumentasjonen er glatt og raseriet deres skifter form for hver nye avsløring. Sara Stewart gjør det beste ut av Esther, en underutviklet rolle som kunne vært redigert ut av stykket uten å endre innholdet eller strukturen nevneverdig; hun er der for å drive scenene fremover. Likevel er ikke dette Miller på sitt aller ypperste. Stykket er i overkant ordrikt, karakterene strekker seg etter jakkene for å dra litt for mange ganger før en ny avsløring kommer, og innsatsen er ikke like høy som i for eksempel Hekserymmen eller En selgers død, og det mangler det helt avgjørende nådestøtet. Kanskje Jonathan Churchs elegante oppsetting kunne ha trimmet teksten noe. Simon Higletts utmerkede scenografi gir godt spillerom, men stabler møbler slik at det truer med å overvelde og knuse brødrene – et bilde på fortiden.

Brendan Coyle og Sara Stewart i The Price. Foto: Nobby Clark

Når Gregory Solomon imidlertid vender tilbake for å avslutte stykket, lurer vi på om han er en mellommann sendt for å forsone brødrene. Når han setter seg i farens stol og ler med til en «latterplate», innser vi at han er legemliggjøringen av patriarken, den lumske luringen som vil overleve. Det er en nydelig prestasjon som veier opp for mye i et stykke som daler litt i andre halvdel.

BESTILL BILLETTER TIL THE PRICE PÅ WYNDHAM'S THEATRE