ANMELDELSE: Måken, Satirikon Teater, Moskva (Stage Russia) ✭✭✭✭✭

Mark Ludmon anmelder Måken i regi av Yuri Butusov i forkant av hans oppsetning av Det gode mennesket fra Sezuan på Barbican Centre

Måken

Satirikon-teatret, Moskva (Stage Russia)

Fem stjerner

Måken er et av Tsjekhovs mest spilte stykker, ofte satt opp i Storbritannia og i fjor aktuell som spillefilm med Saoirse Ronan og Annette Bening i hovedrollene. I forfatterens hjemland Russland har denne klassikeren blitt plukket fra hverandre av regissør Yuri Butusov og gjenoppstått som en visuelt slående, rock 'n' roll-inspirert produksjon som nå kan ses med teksting på britiske kinoer og på nett via Stage Russia. Mye av den kjente teksten er bevart, med naturalistiske øyeblikk som minner oss om stykkets dramatiske slagkraft, men disse er sjeldne i en bearbeidelse som konstant undergraver og utfordrer Tsjekhovs drama ved bruk av Brecht-inspirerte teknikker som sørger for at man aldri glemmer at det hele er iscenesatt.

Scener som tradisjonelt er lavmælte og intime, forvandles ved at skuespillerne roper replikkene sine, mens sentrale sekvenser gjentas flere ganger med ulike skuespillere og regigrep, ofte med komisk effekt. Scenografien, designet av Alexander Shishkin, består av tynne trerammer og fremtredende scenelys, og sminkebord fra garderoben er synlige på begge sider. Som Butusov selv forkynner i en av sine avbrytelser midt under forestillingen: «Her har dere teater!»

Selv om store deler av teksten og alle hovedkarakterene er med, er enkelte detaljer i handlingen utelatt eller utydelige, noe som sannsynligvis vil forvirre de som ikke kjenner stykket fra før. Kjernehistorien finnes likevel i alt det spektakulære: vi følger skjebnen til den middelaldrende skuespillerinnen Irina, hennes familie og tjenere på landstedet deres på slutten av 1800-tallet. Mens de kjemper med frustrasjoner i egne liv, ønsker de den unge skuespillerspiren Nina velkommen – som raskt faller for Irinas elsker, den selvsentrerte forfatteren Trigorin. Karakterenes identitet og relasjoner kan imidlertid være vanskelige å tyde, ikke bare på grunn av tekstkutt, men fordi skuespillernes alder bevisst bryter med rollene: for eksempel spilles Irina av Polina Raykina, som er tydelig yngre enn Timofey Tribuntsev i rollen som sønnen Konstantin. Oppsetningen har også selskap av en «dansepike» som ikke finnes hos Tsjekhov og som ikke har noen funksjon i handlingen.

Realismen utfordres gjennomgående, fra den avantgardistiske scenografien til skuespillerprestasjoner som ofte er høystemte, understøttet av Faustas Latenas’ storslåtte musikk. Dette står i kontrast til mørket i Tsjekhovs original, men komplementerer perfekt stykkets temaer rundt opptreden og teatralitet. Den mangler kanskje den følelsesmessige tyngden til en mer konvensjonell oppsetning av Måken, men i sin visuelle virtuositet og herlige lekenhet er det en trollbindende og uforglemmelig opplevelse.

Butusovs nyskapende tilnærming til teater kan også oppleves i hans produksjon av Bertolt Brechts Det gode mennesket fra Sezuan for Moskva Pusjkin-teater, som spiller tre forestillinger på Londons Barbican Centre 8. og 9. februar 2019. Se Måken på nett eller opplev den på storskjerm på Pushkin House i London den 11. februar 2019, etterfulgt av en Q&A med regissør Yuri Butusov.

BESTILL BILLETTER TIL DET GODE MENNESKET FRA SEZUAN PÅ BARBICAN CENTRE