ANMELDELSE: There She Goes, Headline Publishing ✭✭✭✭

Sarah Day anmelder Lynne Shelbys roman There She Goes, en del av The Theatreland-serien.

There She Goes

Lynne Shelby

Headline Publishing Group

ISBN: 9781786156556 “‘Live-teater,’ sa Zac. ‘Det er bare en gruppe menn og kvinner som står på noen treplanker under kunstig lys og sier ord skrevet av noen andre, og likevel kan de få et publikum på flere tusen til å le eller gråte. Hvordan skjer det?’” ‘Hva driver du med?’ Jeg vet ikke hva jeg gruer meg mest til: dette uunngåelige spørsmålet når du møter noen nye, eller svaret mitt. ‘Jeg er skuespillerinne’. Bortsett fra følelsen av bedrager-syndrom, vet alle som har opplevd dette at det neste som kommer ut av den nye bekjentskapets munn enten vil være ‘Har jeg sett deg i noe...?’ eller ‘Oi! For et glamorøst liv du må ha!’

Hvis du elsker teater, slik så mange i vårt BritishTheatre.com-samfunn gjør, har du opplevd lysene, kostymene og magien fra de røde fløyelssetene i salen. Lynne Shelbys bok There She Goes transporterer oss gjennom den fjerde veggen, som Alice gjennom speilet, og reflekterer over hvordan livet som skuespiller egentlig er gjennom øynene til den nyutdannede Julie Farrell.

Boken er ærlig, og da jeg først plukket den opp, følte jeg meg urolig. Var jeg klar for å lese overskriftene fra de siste 6 årene av mitt liv, side for side?:

Åpne ‘cattle-call’-auditioner, køståing utenfor et dansestudio i regnet, ‘gulvet er skikkelig seigt’ (den fikk meg til å småle!), å sette ‘lamme-jobbene’ våre på spill for en sjanse på en audition i siste liten, ta et nummer - du får navnet ditt tilbake hvis du blir med videre til andre runde, og så - selvfølgelig - den nervepirrende ventingen på ‘Telefonen’. Betydningen av denne ‘Telefonen’ var tydelig gjennom hele boken, med stor forbokstav hver gang den ble nevnt. En fin detalj som antyder at den kommer fra de høyere makter, noe jeg kan bekrefte fra egen erfaring at det definitivt føles som.

Jeg må innrømme at jeg slet med å svelge de første kapitlene på grunn av sannheten i det ovennevnte. Siden jeg selv ble ferdig utdannet for seks år siden, fikk jeg lyst til å hoppe inn i boken og riste liv i heltinnen vår, Julie, be henne huske å leve livet sitt også, ellers vil det rase forbi deg og alt du sitter igjen med er en kranglete hamstring. Men etter hvert som fremdriften i en åpen casting skyter fart for Julie, var jeg der og holdt henne i hånden, bladde om hver side, gjennom runde etter runde, og ønsket så inderlig at hun skulle lande jobben. Det er en avhengighet, og når du først får smaken på det, kan du ikke slippe taket.

Julie møter skuespilleren Zac Diaz på en audition for en reklamefilm der de får beskjed om at de har ‘absolutt null seksuell kjemi’. Etter flere tilfeldige møter begynner forholdet deres å vokse, noe som byr på et forførende plot langt unna teaterverdenen. De som sier at musikaler ikke er noe for dem fordi ‘folk begynner ikke bare å synge sånn helt uten videre’, må være døde innvendig. Etter hvert som Zac og Julies forhold utvikler seg, er det et øyeblikk der Julie er så overveldet av følelser at hun må holde seg fra å bryte ut i sang, noe som er en veldig rørende detalj fra Lynne Shelby, og minnet meg om et øyeblikk i mitt første år på teaterskolen da Nigel Richards sa: ‘Det finnes ikke noe slikt som en kjærlighetssang, bare en utforskning av kjærlighet. Vi synger når ord ikke lenger strekker til’. Livet som etterligner kunsten – dette var et minneverdig øyeblikk i min utdannelse, samt et minneverdig øyeblikk for meg i denne boken. Leseren heier både på forholdet deres og på deres suksess i bransjen.

There She Goes berører også de mørkere sannhetene i bransjen vår. Ting som endelig har kommet for dagen i pressen i det siste – takk og lov. Nakenauditioner. Det er et sensitivt tema, men Shelby introduserer det med respekt og trass når en karakter avslår et jobbtilbud hun ikke var komfortabel med. Ett poeng til oss, null til overgriperne.

Er jeg overrasket over at en nyutdannet, helt uten erfaring, gjør det så bra på en åpen audition for en helt ny musikal? Eller at så mange skuespillere med agenter dro på åpen casting uten at det ble nevnt noe om å prøve å bli sett privat via agenten sin? Det er urealistisk, men jeg antar det ikke er helt uhørt. Kanskje dette kunne ha blitt berørt litt mer i boken; det faktum at talent og hardt arbeid noen ganger faktisk ikke er nok. Du kan gå på så mange dansetimer på ‘Limelight’ som

lommeboken tillater, men realiteten er at de fleste dører åpnes av en agent nå til dags, med mindre du skaper arbeidet selv – en annen vei boken kunne ha utforsket.

There She Goes maler et veldig tydelig bilde av teaterverdenen og får meg til å glede meg til teateret er tilbake for fullt. Hvis du leter etter noe å fylle det tomrommet med mens vi venter tålmodig, er denne boken tingen.

KJØP ET EKSEMPLAR AV THERE SHE GOES