ANMELDELSE: Trojan Horse, Leeds Playhouse ✭✭✭✭✭

Jonathan Hall anmelder Lung Theatre Companys produksjon Trojan Horse, som ble valgt til å gjenåpne Leeds Playhouse etter renovasjonen.

Foto: The Other Richard Trojan Horse

Leeds Playhouse

5 stjerner

Leeds Playhouse Nettside

«Trojan Horse», av verbatim-teatergruppen Lung Theatre, er åpningsforestillingen i det nyoppussede Leeds Playhouse til mange millioner pund. Stykket etterlot meg engasjert, utfordret og med spørsmål om verden rundt meg – akkurat slik jeg forventer å føle meg etter et sterkt teaterstykke. Dramaet forteller den fulle historien – i motsetning til den mediestyrte versjonen – om «Trojan Horse»-skandalen i 2014, dens etterforskning og granskning, hvor en rekke skoler i Birmingham ble mistenkt og anklaget for å tvinge ekstremistiske muslimske ideologier på elevene sine. Katalysatoren for disse mistankene var et høyst tvilsomt brev som hevdet at visse skoler planla å indoktrinere elevene sine, noe som kastet et dystert lys over det som trolig var forståelige kulturkollisjoner. Dette brevet tilfeldigvis harmonerte perfekt med Michael Gove sine synspunkter fra hans bok fra 2006 om den antatte «islamske trusselen»; på det tidspunktet brevet dukket opp, var nevnte Gove utdanningsminister.

Foto: The Other Richard

Da han ble oppmerksom på hva som skjedde, fulgte en brutal rekke OFSTED-inspeksjoner for å finne bevis som samsvarte med disse stadig villere spekulasjonene. Den påfølgende granskningen og mediestormen minnet ikke så rent lite om McCarthys heksejakt på såkalte kommunister i 1950-tallets USA, og har lagt til et urovekkende kapittel i fenomenet «falske nyheter». Det er en kompleks og kronglete historie som lett kunne mistet publikummet sitt, spesielt når man tar i betraktning at selve stykket er vevd sammen av over 200 dokumenter og intervjuer.

Foto: The Other Richard

Å fortelle en så labyrintisk historie basert på så mange ulike kilder er ingen liten bragd, men dramatikerne Helen Monk og Matt Woodhead har løst oppgaven på briljant vis og skapt et skarpt, spørrende manus som aldri mister drivet. Det blir energisk realisert av et ensemble på fem som, under Woodheads stilsikre regi, gjør fantasifull bruk av bakprojeksjon og fem skolepulter for å skape de ulike landskapene i fortellingen. Skuespillerne var samtlige fantastiske og ga liv til mennesker fra begge sider av historien som ble fanget i turbulensen; de som utmerket seg spesielt for meg var Mustafa Chaudhry som en drevet skolestyreleder og Gurkiran Kaur som en splittet elev – begge på hver sin måte ofre for hendelsene.

Foto: The Other Richard

Kanskje urovekkende nok kunne ikke produksjonen vært mer aktuell. Jeg så forestillingen på den dagen da statsministeren så ut til å normalisere noen høyst tvilsomme britiske begreper for utmelding av EU, og da vår egen skole, bekymret for sin egen forestående OFSTED-inspeksjon, iherdig pushet sin egen læreplan om «Great British values». Når landets leder ser ut til å normalisere raseriet som språk, og når åtteåringer blir lært å messe ord som «demokrati» og «toleranse», vet du at det er noe alvorlig galt med nasjonen.

Enhver åpningsforestilling ved et nytt eller gjenåpnet teater er mer enn bare et frittstående stykke; det er en erklæring om teatrets hensikt og formål. Når jeg ser dagsaktuelle bekymringer utforsket på en så oppløftende og energisk måte av et stykke som har blitt utviklet nettopp i dette huset, vet man at dette er et sted som er viktig og relevant i disse urolige tider.