ANMELDELSE: Waitress, Adelphi Theatre London ✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder musikalen Waitress med Katharine McPhee i hovedrollen pu00e5 Adelphi Theatre i London.

Marisha Wallace, Katharine McPhee og Laura Baldwin. Foto: Johan Persson Waitress

Adelphi Theatre

7. mars 2019

4 stjerner

Bestill billetter til Waitress

Fire u00e5r etter Broadway-debuten har musikalen Waitress ankommet West End. Musikalen er basert pu00e5 Adrienne Shellys film med samme navn, og har musikk skrevet av artisten Sara Bareilles og manus av Jessie Nelson. Regien er ved Diane Paulus og koreografien ved Lorin Latarro, noe som gju00f8r dette til den fu00f8rste musikalen i West Ends historie som har kvinner i de fire viktigste kreative rollene.

Bareilles har skapt et partitur som er moderne, melodiu00f8st og som driver bu00e5de handling og karakterutvikling fremover. Her finnes flere fremragende sanger som i god Broadway-tradisjon fint kunne ha stu00e5tt pu00e5 egne ben som hits. Til u00e5 vu00e9re hennes fu00f8rste Broadway-forestilling, er dette en bemerkelsesverdig prestasjon.

Jack McBrayer og Marisha Wallace i Waitress. Foto: Johan Persson

Dessverre kan man ikke si det samme om manuset. Det er mange karakterer pu00e5 scenen med ganske komplekse relasjonsproblemer, og Jessie Nelsons manus fremstu00e5r aldri som mer enn en overfladisk skisse, noe som gu00e5r ut over slagkraften i Bareilles' musikk. Heldigvis er musikken su00e5 sterk at den til en viss grad veier opp for disse svakhetene.

Waitress er velsignet med et formidabelt ensemble ledet av Katharine McPhee. Til tross for noen fu00e5 nu00f8lende u00f8yeblikk i skuespillet, leverer McPhee en vokal prestasjon av de sjelden med nesten perfekt diksjon. McPhee gju00f8r sin West End-debut i rollen som Jenna, en rolle hun nylig spilte pu00e5 Broadway. Det er en imponerende debut som treffer hele Adelphi-publikummet rett i hjertet, og det er ingen smu00e5sak.

Katharine McPhee som Jenna i Waitress. Foto: Johan Persson I rollene som Jennas kolleger, Becky og Dawn, finner vi Marisha Wallace og Laura Baldwin. Begge har knallgod komisk timing og en stemmeprakt som utfyller McPhee perfekt. Wallaces u00e5pningsnummer i andre akt, I Didn't Plan It, var nu00e6re ved u00e5 fu00e5 taket til u00e5 lu00f8fte seg u2013 vi er heldige som fu00e5r beholde denne adopterte West End-stjernen etter at Dreamgirls ble avsluttet. Baldwins forsiktige Dawn blomstrer virkelig i samspill med Jack McBrayer (kjent fra 30 Rock), som ogsu00e5 gju00f8r sin West End-debut som Ogie. McBrayers opptreden er komisk gull. Sammen med Baldwin fremstu00e5r de som kanskje de eneste to fullt utviklede karakterene i stykket. I rollen som den gifte og nyinnflyttede Dr. Pomatter, befester David Hunter sin posisjon som en av West Ends fremste stjerner. Hans komiske timing er perfekt, og scenene med McPhee er hylende morsomme. Peter Hannah gju00f8r det beste ut av rollen som Earl, stykkets skurk, men manuset gir ikke karakteren nok tyngde til at vi blir ordentlig bekymret for Jenna.

Katharine McPhee og David Hunter. Foto: Johan Persson

Det fantastiske Waitress-bandet, under ledelse av Katharine Woolley, er pu00e5 scenen gjennom hele forestillingen. Paulus sørger for at det alltid er en musiker til stede som bidrar med understu00f8ttelse eller akkompagnement, noe som lu00f8ser det klassiske problemet med at karakterer plutselig bryter ut i sang uten u00e5penbar grunn. Dette grepet gir forestillingen en jordnu00e6r fu00f8lelse, noe som sammen med Scott Pasks scenografi og Ken Billingtons lysdesign fu00e5r det amerikanske Midtvesten til u00e5 fu00f8les organisk og ekte. Koreograf Lorin Latarros arbeid er subtilt og mesterlig integrert i forestillingen pu00e5 en naturlig mu00e5te. Full pott gis ogsu00e5 til lyden; Jonathan Deans' design er feilfri og gir et inntrykk av u00e5 ikke vu00e6re forsterket i det hele tatt.

Til tross for visse svakheter ved manuset, byr Waitress pu00e5 en kjempekveld i teatret. Dette var mitt andre besu00f8k, og etter hvert som prestasjonene setter seg, vokser ogsu00e5 begeistringen fra salen.

BESTILL BILLETTER TIL WAITRESS