Tilbakeblikkstorsdag: Joshua St Clair

Sarah Day snakker med West End-skuespiller Joshua St. Clair om bransjen og det å være en del av den originale London-oppsetningen av Frozen.

Hva var den aller første forestillingen du gjorde som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen? Min første erfaring med å stå på scenen var da jeg var 7 år. Jeg var en veldig smørblid arbeidshus-gutt i en lokal amatørteateroppsetning av Oliver! Jeg elsket umiddelbart kicket ved å stå på en scene.

Men lenge før det ble jeg introdusert for mange musikalfilmer fra en veldig ung alder, inkludert Oliver, samt klassikere som Mary Poppins og The Sound of Music. Jeg tror favoritten min var Hokus Pokus Kosteskaft. Jeg pleide å gjenskape sangene i stua hele tiden!

Interessant nok, og dette er det mange som sier, tror jeg aldri jeg kunne ha gjort noe annet, for å være ærlig. Jeg var ganske skoleflink, men jeg hadde definitivt ikke lidenskap for noe annet.

Gratulerer med å være en del av det originale ensemblet i 'Frozen' i West End. Fortell oss om auditionprosessen og hva du gleder deg mest til. Tusen takk! Jeg er oppriktig spent på å være en del av det. Se hele rollelisten for Frozen her.

Auditionprosessen var ganske omfattende. Det var mange forskjellige runder, med en god blanding av sang, skuespill, dans og partnerarbeid. Jeg ble så glad da tilbudet kom, for jeg er virkelig glad i Disney!

Hvis jeg skal være ærlig, gleder jeg meg bare til å stå på scenen igjen! Det er selvfølgelig mange sider ved det, som det faktum at det er en ny forestilling i West End med mye blest rundt seg; det er den første besetningen, så det følger med mye spenning! I tillegg er det i et nyoppusset Theatre Royal Drury Lane, som jeg har blitt fortalt ser helt utrolig ut. Men mest av alt gleder jeg meg til å stå på en scene og gjøre det jeg elsker igjen.

Hvorfor er teater viktig for deg? Det er viktig for meg hovedsakelig på grunn av eskapismen. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har sett en forestilling og blitt helt oppslukt av en verden som er skapt foran meg. Du ser ekte mennesker gå gjennom ting i sanntid, og det synes jeg er fascinerende. Teater drar deg inn på en annen måte enn noen annen kunstform, synes jeg. Hva er prosessen din når du går inn i en karakter? For min del handler mye av forberedelsene om avspenning. Å finne en ro og en naturlighet i karakteren jeg spiller. Dette kan selvsagt tas til ulike ekstremer avhengig av karakterens personlighet, men jeg liker å tro at hvis jeg går på scenen og føler meg trygg, uansett hvem jeg spiller, så vil publikum føle seg komfortable med å se på – hvis det gir mening?

Hvordan har du holdt kreativiteten ved like under lockdown? En blanding av ting, egentlig. Det har dukket opp noen undervisningsmuligheter, som alltid er gøy, pluss at jeg elsker å synge av full hals når jeg er alene i leiligheten. Naboene mine må bokstavelig talt hate meg, men det får meg til å føle meg bra; det er der jeg kan få ut alt, og det holder stemmen i gang mens jeg ikke bruker den åtte ganger i uken.

I tillegg jobbet jeg en stor del av fjoråret som assistent for et teaterproduksjonsselskap, og fikk virkelig sett baksiden av hvordan ting fungerer. Ikke bare var det interessant, men jeg føler nå at jeg har en bedre forståelse av bransjen på grunn av det.

Hva inspirerte deg til å starte vloggen 'From Shabby to Pabbie: A fitness journey'? For rollen som Pabbie i 'Frozen' kan vi vel si at jeg har et ganske avslørende kostyme! Jeg visste at jeg ville komme i skikkelig god form for rollen, slik at jeg kunne gå på scenen og føle meg trygg på meg selv foran et par tusen mennesker i salen! Ut ifra det tenkte jeg at det kunne være gøy å filme reisen mot toppformen. Jeg var helt fersk på blogging, og redigeringsferdighetene mine var definitivt tvilsomme, men det holdt meg i hvert fall kreativ gjennom den siste tredjedelen av fjoråret.

Jeg har en liten pause i filming akkurat nå, siden alt er stengt ned. Det ville bokstavelig talt bare vært videoer av at jeg sitter i sofaen og spiser ristet brød, og jeg tror ikke det er særlig mange som vil se på det! Jeg håper å starte opp igjen når jeg vet litt mer om hva som skjer med forestillingen.

Fortell oss om et av dine beste eller morsomste minner fra scenen?

Jeg må si at det å steppe inn i rollen som Charlie i Kinky Boots på UK-turneen, hvor jeg var understudy, alltid vil være blant mine kjæreste minner. Det er en enorm rolle, men så utrolig gøy når man føler seg klar for det. Når det gjelder det morsomste eller mest grusomme, må det være da jeg spilte Charlie på Birmingham Hippodrome og mistet en av de berømte røde støvlene ned i orkestergraven under 'Everybody Say Yeah', foran 2 000 mennesker! Helt lammende flaut!

Hvilke tre ting finner vi alltid i garderoben din? F.eks. lykkebringere, ting som hjelper deg på scenen, blå M&Ms... Jeg er håpløs, garderobeplassen min er vanligvis et eneste rot! Hvis jeg skal si hva du typisk finner der, er det en kopp kaffe, en stor flaske vann og sannsynligvis en eller annen form for snacks. Jeg er så svak for sjokolade! Jeg er heller ikke spesielt overtroisk når det gjelder lykkebringere og ritualer. Hvis livet ditt var en forestilling, hva ville den hett, og hvorfor?

Å, den er vrien! Kanskje noe sånt som 'Kaffe-junkien', fordi jeg drikker altfor mye av det, og jeg har som regel en sterk mening om den er god eller ikke!

Akkurat nå ville forestillingen om livet mitt hett noe sånt som 'Hva er igjen i kjøleskapet?!'

Hvilket råd vil du gi til alle de nyutdannede? For det første: velkommen! Gratulerer med å ha fullført utdanningen i denne helt sprø tiden! For det andre: Jeg vet det ikke virker slik akkurat nå, men vit at du har blitt en del av den mest spennende og givende bransjen du noensinne kunne jobbet i. Ting vil bli bedre, og når de gjør det, vil du snart se hvorfor vi alle elsker det og er så heldige som får være en del av det.