KOMMER SNART: Mary og Kiki – To nye musikaler

Denne uken tok Julian Eaves en kikk på to nye musikaler under utvikling: Mary Stuart og Kiki, the Queen of Montparnasse.

MARY STUART, Karamel Café, Mountview Academy

Mange teaterskoler bestiller nye verk, og dette er en av de viktigste arenaene for å oppdage ny og spennende musikalkunst. Det er nettopp det vi finner her i dette bemerkelsesverdige verket av den tyske forfatteren og dramaturgen Kolja Schallenberg og hans talentfulle samarbeidspartner, komponisten Paul Glaser. Schallenberg har oversatt Schiller til engelsk, og selv om resultatet er både litterært og solid, kan ønsket om å være «autentisk» og bevare originalens intensjon (som er nokså høyborgelig, nesten hoffaktig – tenk Shakespeare, men uten den folkelige snerten) virke litt tungt. Der manuset virkelig treffer blink, er i de partiene Schallenberg har gitt Glaser frie tøyler til å tonesette.

Det er der magien oppstår. Kombinasjonen av Glasers moderne, jazz- og rock-inspirerte partitur og Schallenbergs usminkede, men heroiske oversettelser av Schillers tekst er rett og slett uimotståelig. Det blir enda sterkere når man ser det dristige valget om å besette de kongelige rollene som Maria Stuart og Elisabeth I med to etablerte og erfarne skuespillere med afrikansk bakgrunn, henholdsvis Jacqui Dubois og Marion Campbell, i et ellers hovedsakelig hvitt ensemble. Ikke bare det, de har guddommelige stemmer med en kraft og musikalitet som ville trollbundet publikum enten de sto på en stor West End-scene eller på Ronnie Scott’s. Dette genistreket løfter verket inn i et spennende terreng: Prestasjonene deres skiller seg tydelig ut fra resten av ensemblet, og måten de formidler musikken på – som kler stilen de synger i perfekt – er milevis unna det mer tradisjonelle musikal-uttrykket i resten av partituret. Hele musikken står i skarp kontrast til dialogens stramme, retoriske tone.

Å sette opp et slikt verk er en enorm utfordring. Med så store stilmessige kontraster vil det ta tid å finne det rette fysiske uttrykket. Foreløpig ser vi en diskret scenografi med rammer i en «black box». Men dronningene bærer lær og høye hæler og utstråler en glamour som umiddelbart fenger publikum. Dette blir en fascinerende utviklingsprosess å følge videre. Likeledes blir det en utfordring å finne ut hvordan resten av ensemblet best kan brukes fysisk i et slikt univers. Dette er et nytt verk man bør følge nøye med på.

Les mer på www.marystuartthemusical.com

KIKI, THE QUEEN OF MONTPARNASSE, Drayton Arms Theatre Samtidig bys det på en helt annen form for kongelighet i denne britiske premieren. Dette er en sjarmerende liten perle som gir oss et portrett av den bohemske musen Alice Prin fra tidlig 1900-tall. Hun gjenoppfant seg selv under navnet som gir forestillingen dens tittel, i en historie som ble vekket til live på franske scener av Herve Devolder og Milena Marinelli (begge står for manus og sangtekster, Devolder for musikken).

Mathilde Moulin, en av Mountviews produsentstudenter, har oversatt teksten sammen med Daniel Cooper, kortet den ned og hentet inn Jill Patterson (også tidligere Mountview-elev) på regi. Det er et effektivt enkvinneshow som forteller historien om den foreldreløse jenta som jobber seg opp, for så å miste alt til dop og alkohol. Forestillingen har mye lettbent sjarm, og sangene er pene pastisjer over franske slagere fra 20- og 30-tallet, selv om de aldri helt klarer å finne sin egen, unike stemme.