Det aller beste fra 2023 – Paul T Davies

Paul T Davies vurderer sine teaterfavoritter fra 2023

2023 føltes som året da teaterbransjen endelig befestet sitt comeback etter pandemien. Spesielt i West End var det flust av skuespill og musikaler som føltes som noe helt spesielt, med skuespillere fra øverste hylle som sørget for ekte «begivenhetsteater». (Og med stive billettpriser som sto i stil, et tema som ble flittig diskutert fra begge sider av scenekanten). Jeg har virkelig kost meg i mitt år som anmelder og sikret meg billetter til fantastisk teater! Her er min topp ti-liste.

Ensemblen i Operation Mincemeat. Foto: Matt Crockett OPERATION MINCEMEAT

Dette er stoffet legender er lagd av. Utviklet på Fringe-scener, for så å endelig lande i West End – og det er helt strålende! Et enormt talentfullt ensemble på fem bekler utallige roller med dyktighet og letthet for å fortelle denne unike historien om spionasje under krigen. Den fikk meg til å gråte av latter, for så å røre meg til tårer med sin vakre inderlighet og sensitive tekst. Jeg har allerede sett den igjen, og du vil garantert ønske å se den mer enn én gang du også!

ANMELDELSE: Operation Mincemeat, Fortune Theatre ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

Rachel Wooding (Rose) og Robert Lonsdale (Harry). Foto: Johan Persson STANDING AT THE SKY’S EDGE Det er uvanlig for meg å ha to musikaler øverst på listen, men det har vært et formidabelt år for National Theatre, mitt ÅRETS TEATER, og denne musikalen, som er overført fra Sheffield, er en triumf for britisk arbeiderklassehistorie fortalt gjennom musikken til Richard Hawley. Én leilighet i Park Hill Estate i Sheffield, tre tidsepoker – 1960, 1989 og 2015 – og en storslått fortelling om håp, fortvilelse og overlevelse fortalt gjennom beboerne. Det er episk, og jeg kan knapt vente på at den returnerer til West End! ANMELDELSE: Standing At The Sky's Edge, National Theatre ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

Callum Scott Howells og Rosie Sheehy. Foto: Marc Brenner ROMEO AND JULIE

Nok en National Theatre-samproduksjon, denne gangen med Cardiffs Sherman Theatre. Gary Owen omarbeider Shakespeares klassiske historie om motsetninger til en fortelling om en alenefar som møter en jente på vei bort fra hjemstedet. Med eksemplariske skuespillerprestasjoner løftet denne universelle historien stykket ut av Splott, samtidig som det smart nok forble solid forankret i nettopp denne delen av Cardiff. Nok en triumferende arbeiderklassehistorie.

ANMELDELSE: Romeo and Julie, National Theatre ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

Skuespillerne i The Crucible. Foto: Brinkhooff Moegenburg THE CRUCIBLE

Jeg beklager ikke at det blir nok en National Theatre-produksjon; dette er min årets nyoppsetning. Lynsey Turners majestetiske produksjon gjenlød av hastverk, og ryktene om hekseri speilet baksnakkingen i dagens sosiale medier-verden, helt uten å skrive om teksten. Og det regnet!

ANMELDELSE: The Crucible, Gielgud Theatre London ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

Foto: Tommy Ga-Ken Wan THE GRAND OLD OPERA HOUSE HOTEL

Edinburgh Fringe Festival var sin vanlige overveldende, fantastiske og utmattende opplevelse, men den er verdt det for perler som dette! Opera på scenen til Traverse Theatre er en sjeldenhet, men en som fikk hjertet mitt til å svulme av glede!

ANMELDELSE: The Grand Old Opera House Hotel, Traverse Theatre, Edinburgh Fringe ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

Foto: Marc Brenner THE FATHER AND THE ASSASSIN.

Tilbake til National for det beste historiske stykket jeg så i år. Historien om Gandhis snikmorder, Nathuram Godse, lærte meg mye og bød på en utmerket hovedrolleprestasjon av Hiran Abeysekera. Det viste også at regissører endelig har overvunnet «forbannelsen» med nye stykker på den enorme Olivier-scenen; det hele fløt vakkert.

ANMELDELSE: The Father and the Assassin, National Theatre ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

REY CAMOY (COLCHESTER FRINGE FESTIVAL)

Jeg tror ikke jeg har rangert et danseverk så høyt før, men vi i Colchester er heldige som har en voksende Fringe-festival som inkluderte kompanier fra Japan. Dette stykket om maleren Rey Camoy, som er ukjent utenfor Japan, var vakkert og fengslende, og sitter igjen i minnet.

ANMELDELSE: Rey Camoy, Colchester Fringe Festival ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

MY DAD WEARS A DRESS (EDINBURGH FESTIVAL FRINGE)

Akkurat det Fringe-festivalen bør handle om: Maria Telnikoffs bedårende stykke om å vokse opp med en far som var crossdresser, var en fryd. Som naturtalent innen komedie eide hun scenen med sin historie, og den ble værende hos meg lenge etter at festivalen var over.

ANMELDELSE: My Dad Wears A Dress, Underbelly Cowgate, Edinburgh Fringe ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

ARE YOU LOVIN’ IT? (COLCHESTER FRINGE FESTIVAL)

Merkelig, sprø og herlig – denne bitende satiren om globaliseringen av matkjeder var en glede, med fabelaktig samspill med publikum!

ANMELDELSE: Are You Lovin' It?, Colchester Fringe Festival ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

Laura Medforth (Mamma), Bertie Caplan (Luke), Richard David Caine (Pappa) og ensemblet. Foto: Marc Brenner THE WITCHES

En sen utfordrer, men jeg storkoste meg med Nationals nye musikal, og med litt finsliping kan dette meget vel bli den rivalen til Matilda vi har ventet på!

ANMELDELSE: The Witches, National Theatre ✭✭✭✭✭ (britishtheatre.com)

Dette er forestillingene jeg var så heldig å få anmelde. I tillegg synes jeg Brokeback Mountain på @sohoplace, A Streetcar Named Desire (med årets prestasjoner fra Paul Mescal og Patsy Ferron), A Little Life (selv om det var en utholdenhetsprøve), The Motive and the Cue (som spilles nå i West End) og Nationals Dancing at Lughnasa var fremragende produksjoner.

2024 har mange fristende produksjoner på plakaten! La oss håpe de lever opp til forventningene. De beste ønsker om et trygt, friskt og fantastisk nytt år!