INTERVJU: Dean Chisnall om rollen som Shrek

Dean Chisnall som Shrek Dean Chisnall spiller for tiden tittelrollen i Shrek The Musical på turné rundt i Storbritannia. Dette er en rolle som har vært en stor del av livet hans i lang tid nå. Douglas Mayo utforsket utfordringene med å ta på seg rollen og innså at det slett ikke er enkelt å være grønn! Hvor lenge har du spilt rollen som Shrek?

Innen jeg er ferdig med min periode i forestillingen i februar, vil jeg ha spilt rollen i fem år. Det var et lite opphold mellom West End og turneen, men jeg tror jeg har hatt det grønne stoffet i ansiktet rundt tusen ganger nå! Det er best å ikke tenke for mye på det! Jeg kan ikke klage.

Hvordan var det første gang du gikk på scenen som Shrek?

Jeg var understudy for rollen i West End de første tolv månedene (jeg spilte en gris i ensemblet og diverse andre karakterer), og jeg ble kastet ut i det i siste liten på Theatre Royal Drury Lane. Brannalarmen gikk og to tusen publikummere måtte evakuere. Nigel Lindsay mistet stemmen samtidig (han burde egentlig ikke ha gått på og hadde slitt gjennom hele forestillingen), og jeg fikk beskjed om at jeg skulle overta som Shrek mens brannalarmen ulte. Det var sannsynligvis en av de mest skremmende opplevelsene i mitt liv, men jeg kom meg gjennom det, og jeg hadde gjort hjemleksene mine, så det gikk bra.

Hva gjør du for å forberede deg til rollen hver dag?

De færreste er klar over forberedelsene som kreves for å bli Shrek før hver forestilling. Jeg møter opp rundt klokken 16:00 hver dag og har en to timer lang sminkeøkt (se nedenfor), etterfulgt av stemmeoppvarming, og så tar kostymet enda en halvtime å få på seg. Prosessen med å skape Shrek tar altså rundt 2,5 timer. Det er det mest utmattende egentlig, det er bare vanskelig å holde fokus og energien oppe i løpet av de timene.

Vi vet at du er inni den svære drakten et sted – må du som skuespiller kompensere eller overagere for å trenge gjennom sminken?

Når jeg er Shrek, har jeg en annen gange og måte å føre meg på. Det er veldig forskjellig fra meg som skuespilleren Dean. Det er utrolig varmt inne i drakten; man har gjerne en formtopp rett før slutten av første akt, og så flyter man på det resten av forestillingen.

Har du et favorittøyeblikk i forestillingen? Det har jeg. Det er et gripende og vakkert øyeblikk like før slutten av første akt hvor han synger en sang som heter Who I’d Be. I den sangen blotter Shrek sjelen sin – for første og sannsynligvis eneste gang før vi ser ham i bryllupet – og innser at han gjerne skulle vært, kanskje ikke nødvendigvis normal, men at han går glipp av visse ting i livet. Han åpner seg for første gang, og når teppet går ned etterpå, er alt i uvisse. Det er en nydelig skrevet sang. Forestillingen handler om å ikke føye seg etter forventninger og å tørre å være seg selv. Hva slags tilbakemeldinger får dere fra publikum? Oppfatter de budskapet?

Uten tvil. Det overrasker folk som ikke forventet det elementet. Når du ser filmen, blir du revet med og får deg en god latter, men jeg synes musikalen er mer rørende og har et større budskap. Det er helt greit å være annerledes. Vi lever i en veldig utseendefokusert verden, og folk får en forfriskende historie med Shrek. Når vi kommer til nummeret «Freak Flag» mot slutten av andre akt, går de helt amok. Etter forestillingen er folk genuint rørte og kommenterer at barna deres har lært en lekse om toleranse, og at det er greit å være annerledes.

Dean Chisnall, Bronte Barbe og Idriss Kargbo. Foto: Helen Maybanks

Helt ærlig er grunnen til at jeg fortsatt spiller rollen fem år senere at den er veldig underholdende – til tider mer for de voksne enn for barna etter min mening, på grunn av humoren – og den er overhodet ikke støtende. Barna kommer og koser seg og får se en ti meter høy drage, mens de voksne blir revet med av det andre innholdet, men alle sitter igjen med det samme budskapet. Det er veldig hyggelig å få en så positiv respons.

Du er fra Ormskirk, og jeg har hørt deg snakke tidligere om hvordan du startet som skuespiller. Har du noen råd til unge mennesker som vurderer en karriere på scenen?

Jeg visste ingenting, for å være ærlig. Det jeg gjorde var å involvere meg i så mye som mulig, og det er egentlig det eneste rådet jeg kan gi. Bli med på skolerevyen eller en lokal amatørgruppe; det trenger ikke være stort. Erkjennelsen kom med alderen at jeg hadde lyst til å gi dette et forsøk. Jeg begynte ganske sent med å dra til London for å studere. Jeg var tjue. Men det finnes ingen fasit; det er aldri for sent. Bare følg drømmen og gjør det du har lyst til, så vil du nå målet, men det er hardt arbeid. Det vil jeg alltid legge til som et forbehold. Jeg tror ikke folk tror det er lett, men jeg tror kanskje folk tror det er lettere enn det faktisk er... for det er det definitivt ikke.

Du har spilt alt fra Gary Barlow i Never Forget til Shrek. Har du en favorittrolle? Det er veldig vanskelig å sammenligne. Never Forget og Shrek er svært ulike forestillinger, og jeg var veldig heldig som fikk spille hovedrollen i begge. Jeg storkoste meg som Gary Barlow i Never Forget, det var utrolig gøy. Publikumsresponsen var fantastisk, men Shrek er noe helt annet. Sannheten er at Shrek heller ikke er en helt tradisjonell musikal, så å sammenligne de to og velge en favoritt er krevende. Jeg tror det er veldig spesielt å ha sin første store rolle, men å spille tittelrollen på selveste Drury Lane er ganske unikt. Jeg kan ikke velge, men jeg vet at jeg har vært veldig heldig. Jeg har vært ferdig utdannet i litt over ti år nå og har fått gjøre mye fint.

Da jeg var ferdig på skolen, var jeg redd for at jeg aldri skulle få jobb, og så endte jeg opp som popstjerne og deretter som et stort, grønt troll. Jeg sitter her og lurer på hvordan det egentlig skjedde. Det er en mening med alt, selv om jeg ikke har funnet ut hva den er ennå; det er et veldig rart liv.

Shrek fortsetter sin turné i Storbritannia. Finn ut mer her.

https://www.youtube.com/watch?v=SVwSDCQD2qc