ANMELDELSE: An Ideal Husband, Vaudeville Theatre ✭✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Oscar Wildes An Ideal Husband, som nå spilles på Vaudeville Theatre.

Ensemblet i An Ideal Husband. Foto: Marc Brenner An Ideal Husband Vaudeville Theatre, 3. mai 2018 5 stjerner Bestill billetter Noen klager over at det gis for mange stående ovasjoner i teatret.  Vel, etter premieren på denne nye oppsetningen av Oscar Wildes komiske drama – eller seriøse komedie – kan jeg ikke forstå hvorfor man ikke ga nettopp det.  Forestillingen fortjener det i høyeste grad. Freddie Fox (Lord Goring) og Edward Fox (Lord Caversham) i An Ideal Husband. Foto: Marc Brenner En klok kilde i bransjen sa til meg: «Alt du trenger for å sette opp dette stykket, er syv av landets beste skuespillere».  Og det er nettopp det vi får.  Edward Fox (som skaper hylende morsomme øyeblikk gjennom sin perfekte timing) står kanskje øverst på plakaten, men det er sønnen hans, Freddie, som virkelig eier forestillingen.  Fox jr. spiller Lord Goring, et nokså livaktig selvportrett av Wilde, som om han var født til rollen (noe han kanskje også var); hans kraftfulle energi driver stykkets intellektuelle vidd og munterhet, mens hans buktende bevegelser danser arabesker rundt de andre som står fastlåst i sine stive, Lord Leighton-aktige tablåer.  Han har en drøm av en stemme – i stand til både trompetens gjennomtrengende klang og fiolinens svevende pianissimo-serenade.  Likevel er han outsideren som er der for å løse andres problemer.  Hans motspiller er Frances Barbers bemerkelsesverdige eventyrerske, Mrs Cheveley, en kvinne som starter fanget i forseggjort couture designet for å lede oppmerksomheten bort fra at hennes personlige sjarm falmer (kostymer ved den superbe designeren Simon Higlett), men som raskt utvikler seg til en rastløs, hvesende og stridslysten kjemper som tyr til utpressing og skandaler for å få viljen sin.  Stykkets tre første akter er i bunn og grunn deres historie, og denne himmelske produksjonen av Jonathan Church argumenterer heroisk for at de hører hjemme i samme liga som de fremste av Wildes dramatiske kreasjoner. Nathaniel Parker (Lord Chiltern) og Frances Barber (Mrs Cheveley) i An Ideal Husband. Foto: Marc Brenner Om bare forfatteren hadde hatt vett til å beholde dette fokuset inn i fjerde akt.  Skuffende nok blir all denne drivkraften tatt fra oss i sluttscenen, idet Mrs Cheveley forvises fra scenen, og stykket lar hovedpoenget sitt skjødesløst glippe mellom fingrene.  Men hvem bryr seg?  Frem til det punktet har vi gledet oss over mer enn to timer i selskap med et knallsterkt sammenstøt mellom teatralske giganter, der Barber gjør sin Cheveley til den uten tvil mest komplekse og fascinerende karakteren på scenen.  Like bak følger Susan Hampshires overraskende tolkning av Lady Markby, en tilsynelatende ufarlig skikkelse, som i hendene på denne teatermesteren blir et perfekt tegnet portrett av sosietetens grande dame, hvis milde ytre på ingen måte skjuler de knivskarpe instinktene under overflaten. Det var neppe uten grunn at hun var den eneste som forlot scenen til en spontan ovasjon etter sin glansnummer-tale hvor hun, på mest mulig dannede vis, river Cheveley i fillebiter. Susan Hampshire (Lady Markby) og Sally Bretton (Lady Chiltern) i An Ideal Husband. Foto: Marc Brenner Som målet for Cheveleys renkespill spiller imidlertid Nathaniel Parker et helt annet spill.  Han starter som en fullstendig innholdsløs, selvgod og overfladisk politiker, men hans opplevelse av å gå gjennom utpressingens kvern blir transformativ: lidelsen gjør at han kaster sitt gamle gipsskall og tar på seg de levende, pustende konturene av en ekte mann.  Om man bare kunne sagt det samme om hans kone!  Forbannelsen med rollen som Lady Chiltern er at den nette tiaraen av hennes godhet er det eneste som gjenstår for å krone kvelden etter at Cheveley-imperiets juveler er jaget bort.  Ethvert publikum vet at dette er et dårlig bytte, selv når Sally Bretton gjør alt hun kan for å få oss til å tro at den avsluttende Congreve-aktige scenen med ektemannen faktisk er det stykket handler om. Freddie Fox (Lord Goring) og Faith Omole (Mabel Chiltern) i An Ideal Husband. Foto: Marc Brenner Selvfølgelig er det ikke det.  Jeg lurer på om Faith Omole, som Mabel Chiltern (som vi skal forestille oss som Lord Gs utkårede), heller ikke tviler på dette?  Hun ser ut til å ha langt større glede av selve kampen enn av å vinne premien. Rebecca Charles (Lady Basildon) og Joanna van Kampen (Lady Marchmont) i An Ideal Husband. Foto: Marc Brenner Rundt disse sjarmerende menneskene kan vi også beundre Rebecca Charles som grevinnen av Basildon og Joanna van Kampen som hennes faste partner i sosietetssammenhenger, Mrs Marchmont.  Tameka Mortimer gjør en god figur som hertuginnen av Maryborough, Sam Parks tripper rundt som Vicomte de Nanjac, og Michael Peters er en elegant Mr Montford.  Og så har vi tjenerne: Sam Archer som Mason, Sam Barrett som James, Tim Wallers som Phipps og Samuel Martin som Harold (og en svært dyktig fiolinist som binder aktene sammen med Jason Carrs vakre salong-suite).  Scenen er vakkert fylt, nydelig å se på og ekspertmessig regissert.  Den sentrale fortellingen om korrupsjon i høye kretser – og menneskers anstrengelser for å enten a) sko seg på det eller b) gjøre alt for å hysje det ned – kunne vært skrevet i går.  Det virker ikke som om mye har endret seg.

BESTILL BILLETTER TIL AN IDEAL HUSBAND NÅ