ANMELDELSE: Chess, London Coliseum ✭✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder musikalen Chess, som nå er tilbake på London Coliseum med et stjernelag for en femukers sesong.

Tim Howar, Michael Ball og Cedric Neal i Chess. Foto: Brinkhoff Mogenburg. Chess

London Coliseum

1. mai 2018

5 stjerner

Bestill billetter nå

«Each game of chess means one less variation to be played.» Slik åpner Tim Rices tekst «The Story of Chess». Nå bør det tilføyes at hver nye oppsetning av Chess betyr at det er enda en variasjon å glede seg over. Musikalen er kraftig omarbeidet siden konseptalbumet fra 1984, samt West End- og Broadway-oppsetningene. Med et forhold mellom øst og vest som på ny preges av en iskald krig, er det store spørsmålet: «Er dette den Chess-oppsetningen vi har ventet på i 32 år?»

Michael Ball som Anatoly i musikalen Chess. Foto: Brinkhoff Mogenburg

Coliseum er den perfekte arenaen for kraften og kompleksiteten i dette partituret, og showets virkelige stjerner er ENO-orkesteret og koret under dirigent John Rigby – musikken har aldri hørtes bedre ut. Regissør Laurence Connor skaper en forestilling full av liv, og forstår klokt nok at denne musikalen gir hovedrolleinnehaverne gylne muligheter til å briljere. Jeg husker den opprinnelige West End-oppsetningen som noe streng, hovedsakelig i svart-hvitt, men her skaper scenograf Matt Kinley en neonfylt fargeverden. Projeksjoner gir et nyttig bakteppe for den kalde krigens historie og politikk, noe som bidrar til å forme historiens vanskeligste aspekt – nettopp politikken. (Kjærlighetshistorien er egentlig ganske enkel). Skuespillerne projiseres til og med på skjermene under soloer og duetter, og selv om dette til tider kan føles som en popkonsert, passer det perfekt for et lokale av denne størrelsen – faktisk nyter man det visuelle spektaklet best jo lenger unna handlingen man sitter.

Cassidy Janson som Florence i musikalen Chess. Foto: Brinkhoff Mogenburg

Men det er sangprestasjonene du vil huske, og for et enestående ensemble som er samlet her. Michael Ball befester sin posisjon som en av våre fremste musikalske stjerner i rollen som russeren Anatoly, som hopper av til vesten etter å ha forelsket seg i Florence. Hans tolkning av avslutningsnummeret i første akt, «Anthem», gir frysninger på ryggen, og i en rolle som krever at karakteren beholder kontrollen over følelsene, formidler han virkelig hjertesorgen ved å være i eksil.

Tim Howar og ensemblet i musikalen Chess. Foto: Brinkhoff Mogenburg

Som Florence, som havner mellom elskere fra øst og vest, er Cassidy Janson følelsesladet og briljant, spesielt i «Heaven Help My Heart». Tim Howar utmerker seg som sjakkens rockestjerne, amerikaneren Freddie Trumper – brautende og arrogant, men sårbar i den fantastiske «Pity The Child». Rollen som Svetlana, den sviktede russiske kona Anatoly forlot, er betydelig utvidet siden originalen. Her har de inkludert «Someone Else’s Story» fra Broadway-versjonen og «He is A Man, he is a Child» fra den svenske oppsetningen.

Tim Howar og ensemblet i Chess. Foto: Brinkhoff Mogenburg

Alexandra Burke er en kraftfull sanger, men her føles hun feilbesatt og mangler empati. Det kan skyldes rollen, som fremdeles føles noe todimensjonal, men hennes fremførelse av disse sjelden hørte sangene er alene verdt billetten. Phillip Browne er fremragende som den utspekulerte Molokov, og Cedric Neal storkoser seg i rollen som dommeren (The Arbiter).

Alexandra Burke i musikalen Chess. Foto: Brinkhoff Mogenburg

Selvfølgelig kan ingen produksjon skjule musikalens svakheter. For det første handler det om sjakk, for det andre er plottet egentlig ganske enkelt – det er de politiske intrigene som gjør det kronglete enkelte steder – og for det tredje er forestillingen mannsdominert. Jeg hadde glemt hvor lenge det tar før Florence inntar sentrum av scenen, og det tar enda lengre tid for Svetlana. Men det er mange fantastiske høydepunkter («One Night in Bangkok», «The Soviet Machine» og det herlige «Endgame»), og det er spesielt i andre akt at ensemblet virkelig utnytter kraften i stykket og får taket til å løfte seg. Svaret er ja. Dette ER den Chess-oppsetningen vi har ventet 32 år på.

BESTILL BILLETTER TIL MUSIKALEN CHESS NÅ