ANMELDELSE: Goats, Royal Court Theatre ✭✭

Ali Barouti, Ethan Kai, Adnan Mustafa i Goats. Foto: Johan Persson Goats

Royal Court Theatre

2 stjerner

Bestill billetter nå Goats er et nytt storverk av dramatikeren og dokumentarfilmskaperen Liwaa Yazji og The Royal Court. Stykket utspiller seg i en liten syrisk by der myndighetenes nye tiltak går ut på å erstatte hver eneste falne sønn med en geit – noe som fører til det som best kan beskrives som et klovdyr-anarki. Det er utvilsomt en viss spenning i å se skuespillere dele scenen med et knippe utrolig karismatiske geiter, men nyhetens interesse avtar raskt og avslører et stykke som dessverre er omtrent like dramatisk raffinert som en besøksgård.

Souad Faress og Isabella Nefar i Goats Foto: Johan Persson

Åpningsscenen er urovekkende pen; lys MDF, sjokkrosa belysning og lyseblått tøy drapert over store, rektangulære kister som dominerer scenen. Prangende gullrammede bilder hyller de nylig avdøde, og hvite kranser og girlandere blomstrer i et syntetisk og sjokkerende skue. Helt fra starten gir Goats oss en følelse av dødens karnevalisering. I dette universet er døden brutalt velkjent og rutinepreget.

Sirine Saba, Amer Hlehel i Goats. Foto: Johan Persson

Regissør Hamish Pirie tar noen interessante valg med bruk av kameratelefoner og direkte TV-kameraer som sender begivenhetene rett opp på skjermer over scenen. Effekten er urovekkende og gjør at historien knapt rekker å utspille seg før den blir regissert og pakket inn av en iverig TV-programleder. Sistnevnte har som evig oppdrag å sikre at alt innhold på skjermene glorifiserer de falne martyrene, hyller myndighetene og sverter den usynlige fienden. I sentrum av den noe uoversiktlige historien finner vi Abu Firas, spilt med stor innlevelse av Carlos Chahine. Han er en far som nylig har mistet sønnen i konflikten, men som nekter å godta statens narrativ. Han gjør sitt beste for å avdekke sannheten, men blir motarbeidet på hvert eneste steg. Han vil ikke ha geita si.

Ali Barouti, Adnan Mustafa, Carlos Chahine i Goats. Foto: Johan Persson

Det er et omfattende og kronglete plott med mange bipersoner som sørger for at vi får høre et bredt spekter av meninger – tilsynelatende bare for å understreke at situasjonen i Syria er kompleks. Ensemblet er imidlertid ujevnt, for ikke å si svakt, og det er utallige tekstglepper og snubling i replikkene. Dette er rett og slett ikke akseptabelt på en scene som Royal Court, og det fører til at stykket stadig mister fremdrift – noe verken øredøvende syrisk grime-musikk eller flomlys rett mot publikum kan skjule. Sirine Saba har en fantastisk stemme og er fengslende som den kyniske programlederen og senere som Imm al-Tayyib, men energien hennes forsvinner litt ut i et tomrom. Man sitter med en følelse av at frustrasjonen hun viser som den sviktet kona til en korrupt politiker, kanskje egentlig bunnet i en skuespillers frustrasjon over å få svært lite å spille på fra motspillerne sine.

Ethan Kai i Goats. Foto: Johan Persson

Det finnes absolutt humor i Yazjis manus; av den typen som får deg til å humre tørt. Likevel er det noe alvorlig galt med en produksjon når de mest nærværende og fengslende prestasjonene kommer fra husdyr. Royal Court gjorde rett i å ta sjansen på å utvikle dette særegne stykket, og det er viktig å sette søkelys på den barbariske volden og elendigheten som preger så mange liv i Syria. Det er forfriskende å se noe uten åpenlys moralisering, men jeg kan ikke si at jeg virkelig nøt opplevelsen. Ingen spøk.

BESTILL BILLETTER TIL GOATS HER