ANMELDELSE: Le Grand Mort, Trafalgar Studios 2 ✭✭✭

Julian Clary (Michael) og James Nelson Joyce (Tim). Foto: Scott Rylander Le Grand Mort

Trafalgar Studios 2

25. september 2017

3 stjerner

Bestill billetter nå

Finnes det noe mer appetittvekkende enn lukten av stekt løk og hvitløk? Til tross for at en porsjon fra Wagamama okkuperte mesteparten av magen min, begynte de resterende 5 prosentene (som hadde takket nei til dessert) å rumle etter pasta puttanescaen som Michael (Julian Clary) tilbereder for gjesten sin, Tim (James Nelson-Joyce), idet Stephen Clarks «Le Grand Mort» starter.

James Nelson Joyce (Tim) og Julian Clary (Michael). Foto: Scott Rylander

Denne mørke komedien, som er skrevet spesielt for Julian Clary, utforsker de forstyrrede sinnene til to ødelagte karakterer som er livredde for, men samtidig desperate etter, både nærhet og kontroll. «Le Grand Mort», som kan oversettes til «Den store døden», er spekket med grafiske detaljer der samtaletemaene ofte dreier seg om berømte dødsfall, nekrofili og orgasmer, mens de to karakterene flørter med grenselandet mellom sex og død. Tim og Michael er ikke akkurat menn med mye etikette, og de ville neppe ha scoret høyt i en runde med «4-stjerners middag».

Justin Nardella har forvandlet Trafalgar Studios til et strømlinjeformet kjøkken i rustfritt stål, som minner om en utstilling hos en kjøkkenforhandler. Det er stilig og elegant, komplett med fungerende kokeplate, kjøleskap og oppvaskmaskin – jeg ble nesten fristet til å avbryte Michael for å spørre om nummeret til kjøkkenmontøren. Men det er Araba Ocrans imponerende kopi av Da Vincis «Den vitruvianske mann» som virkelig stjeler oppmerksomheten.

James Nelson Joyce (Tim) og Julian Clary (Michael). Foto: Scott Rylander

I åpningen ser vi Michael forberede middagen med en koreografert presisjon der dialogen er rettet direkte mot publikum, nesten som om vi er invitert på middag selv, eller som om vi ser på et matprogram. Jeg tok meg imidlertid i å bli mer distrahert av Michaels oppskrift og frykten for at han skulle kutte seg på tomatene, enn å bli revet med av monologen hans. Dette fokuset skifter så snart Tim blir introdusert, og scenene veksler mellom kveldsmåltidet og karakterenes møte på puben tidligere samme ettermiddag. Etter hvert som stykket skrider frem og de psykologiske spillene intensiveres, lærer vi at både Michael and Tim hjemsøkes av fortiden. Det dramatiske klimakset nås når en naken Nelson-Joyce holder Clary med kniv over induksjonstoppen. Clarks manus er taktfast og poetisk, men til tider utmattende med sin repetisjon av banaliteter og overdrevne bruk av synonymer for kjønnsorganer. Til tross for dette er Julian Clary veltalende i sin fremføring, og krydrer replikkene med sin tørre, vittige sarkasme. Clary står i sterk kontrast til den rå James Nelson-Joyce, som erter og plager med sin brede Liverpool-dialekt.

James Nelson Joyce (Tim) og Julian Clary (Michael). Foto: Scott Rylander

Som forventet er Julian Clarys komiske timing upåklagelig, og James Nelson-Joyce blir stadig mer skremmende mens de to kjemper om dominansen. Likevel føltes karakterenes psykologiske manipulasjoner av og til mer forvirrende enn engasjerende. For meg fremstår «Le Grand Mort» som noe uklar, og deler av dialogen virker bevisst grotesk og overdrevet på en måte som vanner ut stykkets egentlige grunntanke.

«Le Grand Mort» spilles på Trafalgar Studio 2 frem til 28. oktober 2017.

BILLETTER TIL LE GRAND MORT