ANMELDELSE: No Milk For The Foxes, Camden People's Theatre ✭✭✭

No Milk for the Foxes

Camden Peoples’ Theatre

22. april 2015

Anmeldelse av James Garden

3 stjerner

Det er den tiden på året – tiden for at det politiske teateret våkner for fullt og roper fra barrikadene at de konservative må gå. Eller det er i det minste det store flertallet av politiske stykker ser ut til å mene. (Hvis noen skrev et eksplisitt pro-Tory-stykke som ikke bare handlet om en karismatisk personlighet, ville det kanskje vært banebrytende, om enn fullstendig misforstått.)

Men dette er kanskje grunnen til at No Milk for the Foxes, selv om det er ekstremt oppfinnsomt og velprodusert, føles som velkjent terreng. Conrad Murray og Paul Cree, stykkets skapere og utøvere, har utvilsomt skapt en interessant verden – to vektere som diskuterer verdens tilstand. Verket føles som en blanding mellom en slags arbeiderklasse-versjon av «Mens vi venter på Godot» og gartnerscenen i Shakespeares Richard II – noe som utvilsomt er et spennende premiss.

Bruken av live beatboxing kombinert med moderne loop-stasjoner, i samme stil som artister som Imogen Heap og cellisten Zoe Keating, er spesielt effektiv for å fremkalle karakterenes desperate stemning. De to utøverne former karakterene sine uanstrengt, og deres komiske timing er i særklasse. Blandingen av naturalisme, designet av Rosalind Russell, og Simeon Millers ekspresjonistiske lyssetting fungerer spesielt godt for å bygge opp stykkets univers.

Dessverre føles det likevel som om noe mangler – nesten som om stykket lider av den samme mangelen på retning som Labour viste gjennom hele koalisjonsperioden. Som mange husker fra TUC-marsjen ved starten av de konservatives innsparingstiltak, snakket Miliband og Labour stadig om «marsjen for alternativet». Vi på venstresiden løftet nevene og sa «ja, absolutt!», uten egentlig å kreve spesifikke alternativer til status quo.

I likhet med vellykkede politiske partier gjør det beste politiske teateret mer enn bare å belyse et problem; det gir en visjon for fremtiden. Vi «vet» vel alle, i varierende grad, at nulltimerskontrakter og mangelfull oppfølging fra NAV-lignende instanser rammer den britiske grasrota hardt. Og hvis grasrota selv ikke ser sin egen situasjon så tydelig, så gjør i hvert fall det gjennomsnittlige publikummet på Camden Peoples’ Theatre det.

No Milk for the Foxes er et solid stykke teater som preker til den venstreorienterte middelklassen, men til syvende og sist trenger den menigheten mer enn bare «er vi ikke alle litt fortapt? La oss snakke om hvor ille det står til» for at det politiske budskapet virkelig skal ha slagkraft.

No Milk For The Foxes spilles på Camden People's Theatre frem til 9. mai 2015