ANMELDELSE: Old Stock, Wilton's Music Hall London ✭✭✭✭

Helena Payne anmelder Old Stock, presentert av det kanadiske kompaniet 2b Theatre, som nå spilles på Wilton's Music Hall. Ben Stock i Old Stock. Foto: Stoo Metz Photography Old Stock Wilton's Music Hall 4 stjerner Bestill billetter Old Stock på Wilton’s beskriver seg selv som «en kjærlighetshistorie om flyktninger», men det er også en dagsaktuell kommentar fra kanadisk-baserte 2b Theatre om temaet immigrasjon; hva som kreves for å forlate hjemmet sitt og bygge et nytt liv i et fjernt land. På en dag der barn og unge over hele planeten streiker og krever handling mot klimaendringer, er det lett å se relevansen i denne individuelle historien og hvordan den kan overføres til den massemigrasjonen vi begynner å se globalt. Ensemblet i Old Stock. Foto: Stoo Metz Photography Wiltons varme og vakre «music hall» er et godt valg av scene for Old Stock, da stykket er nesten umulig å kategorisere. Det er både teater, kabaret og konsert – og den sjarmerende og hardføre 1800-tallsbygningen ønsker velkommen verk som ikke passer inn i konvensjonelle teaterrom. På scenen står en ruvende «skipscontainer», det universelle symbolet for et liv på reise. Ut fra denne sprenger de medvirkende seg frem, ledet av den rene energien til sanger og låtskriver Ben Caplan i rollen som «vandreren». Han fungerer som kveldens forteller og konferansier, og geleider oss gjennom historien om Chaya og Chaim som flyktet fra pogromene i Øst-Europa for å bosette seg i Canada. Kledd som en slags «Mad Hatter» på speed, fenger han oss fra start, men det er hans Tom Waits-aktige sangstil, den muntere klezmermusikken og de mer inderlige numrene på jiddisk som virkelig rører oss. Det er et gjennomgående sterkt ensemble på fem personer, både musikalsk fra Jeff Kingsbury og Kelsey McNulty, og dramatisk fra elskovsparet spilt av den multitalentfulle Eric Da Costa og den magnetiske Mary Fay Coady. Ben Caplan og Mary Fay Coady i Old Stock. Foto: Stoo Metz Photography Christian Barrys regi er enkel, men effektiv. Det finnes noen vakre grep, som når en munnspill-outro i slutten av en sang glir over i lyden av et tog idet karakterene dumper borti hverandre på stasjonen i neste scene. Likeledes, når Ben Caplan tar på seg en «tallit» for å be under sykdommen til Chaya og Chaims førstefødte, oppstår et nydelig øyeblikk der han pakker henne inn i plagget og vi føler hennes lettelse, trøst og nærhet til Gud. Kveldens morsomste sang var utvilsomt den respektløse «Truth Doesn’t Live in a Book». Den var både hylende morsom og lærerik; jeg hadde ingen anelse om Toraens muntlige lover, og det fengende refrenget fikk selv et relativt reservert engelsk pressepublikum til å klappe og synge med. Foto: Graeme Braidwood 2bs Old Stock er en snurrig og lystig kveld i teatret, full av moro, ettertanke og den forutsigbare kanadiske vennligheten. Til tross for de tragiske opplevelsene, klarer Chaya og Chaim gjennom hardt arbeid, utholdenhet og godt humør å skape seg et fremgangsrikt liv i den nye verden. Deres fortelling hylles og foreviges i Hannah Moscovitchs medfølende og velformede stykke. Det finnes ekte øyeblikk av mørke og patos i løpet av disse forrykende 80 minuttene, men det er latteren og de ville påfunnene som vil sitte igjen hos meg. Mens vi ser de tektoniske endringene i det politiske landskapet i våre egne land, er det så viktig å huske den menneskelige påvirkningen av byråkratisk flikking på lover og regler. Vi kunne alle ha vært Chaya og Chaim. Wilton's Music Hall frem til 28. september 2019