ANMELDELSE: Rags, Park Theatre London ✭✭✭✭

Danny Coleman-Cooke anmelder musikalen Rags, som nå spilles på Park Theatre i London etter en suksessfull periode ved Manchesters Hope Mill Theatre.

Martha Kirby, Dave Willetts, Jude Muir og Carolyn Maitland. Foto: Pamela Raith Rags

Park Theatre

14. januar 2020

4 stjerner

Bestill billetter

Musikalen Rags har hatt flere liv enn kattene i Cats (altså dyrene, ikke musikalen); den har blitt omarbeidet så mange ganger at den er nærmest ugjenkjennelig fra forestillingen som ble tatt av plakaten etter kun fire forestillinger på Broadway i 1986.

Denne nyeste versjonen har blitt overført til London fra Hope Mill Theatre i Manchester, en scene som raskt har opparbeidet seg et formidabelt rykte for kreative og spennende nyoppsetninger av mindre kjente musikaler.

Martha Kirby (Bella) og Carolyn Maitland (Rebecca) i Rags. Foto: Pamela Raith

Vi følger historien om den russisk-jødiske immigranten Rebecca, som ankommer New York sammen med sin unge sønn – helt uten penger og et sted å bo. Hun blir tatt inn av en annen jødisk familie og blomstrer raskt takket være sitt talent for å sy glamorøse kjoler til velstående kunder på byens fasjonable «uptown». Likevel tvinges hun til å ta vanskelige valg om sin egen identitet, og om hun er villig til å prioritere egen suksess foran menneskene som ga henne husly og trygghet.

Selve tematikken er kanskje ikke unik; historier om «den amerikanske drømmen» og immigrantenes smeltedigel har vært en bærebjelke i amerikansk film, teater og musikk i generasjoner. Likevel føles stykket svært dagsaktuelt i en tid der USA i økende grad stenger dørene for nykommere, og der fraser som «dra tilbake dit du kom fra» jevnlig lyder fra Det hvite hus.

Ensemblet i Rags. Foto: Pamela Raith

Musikalsk sett er partituret, i likhet med karakterene, en ekte smeltedigel med influenser fra alt fra østeuropeiske toner til jazz. Det er livlig og energisk, og refrenget «Greenhorns» satt klistret til hjernen i flere dager etterpå.

Manuset kan tidvis bikke over i det i overkant sentimentale og sukkersøte, men heldigvis er skuespillerprestasjonene sterke nok til å tette alle sprekker.

Særlig bemerkelsesverdige var West End-veteranen Dave Willetts som patriarken Avram, og Jeremy Rose som broren Jack; de leverte hver eneste replikk og vittige kommentar med en timing som fikk det til å se lekende lett ut.

Ensemblet i Rags. Foto: Pamela Raith

Carolyn Maitland var strålende i hovedrollen som Rebecca, mens de unge elskende Ben (Oisin Nolan-Power) og Bella (Martha Kirby) hadde utmerket kjemi og begge besatt fantastiske sangstemmer.

Et svært talentfullt klezmer-band, som var godt integrert i ensemblet, var et herlig grep. Gregor Donnellys smarte scenografi brukte kofferter som både bakteppe og møbler, noe som fungerte som en konstant påminnelse om det rotløse og midlertidige livet som preget de tidlige immigrantene.

Rags er et verk som stadig er i endring, og det er ikke perfekt i sin nåværende form. Men det er en betimelig og briljant fremført produksjon av en musikal som fortjener å bli bedre kjent. Spilles på Park Theatre frem til 8. februar 2020.