ANMELDELSE: South Pacific, Chichester Festival Theatre ✭✭✭✭✭

Libby Purves reiste til Chichester Festival Theatre for å få med seg deres nye produksjon av Rodgers og Hammersteins South Pacific.

Gina Beck (Nellie) & Julian Ovenden (Emile) i CFTs South Pacific. Foto: Johan Persson South Pacific

Chichester Festival Theatre

5 stjerner

CFTs nettside

Det nesten mest storslåtte med Daniel Evans' oppsetning er at den i det hele tatt finner sted: Til tross for det fjerne gjenskinnet fra blå munnbind, bekrefter Chichester med nesten trassig stolthet at den store musikalen er tilbake: et ensemble på 32, et orkester på 16, sangere som måtte øve med visir, og Ann Yees ville og storslåtte koreografi som først ble øvd inn med masker. Jubelen og applausen startet i det lyset ble dempet, og til slutt sto vi alle på føttene. Publikum er glade for å være tilbake, artistene er i fyr og flamme, mens regissører og produsenter er nervøse (fire West End-forestillinger er for øyeblikket stengt på kort varsel grunnet smittesporing).

Gina Beck (Nellie), Keir Charles (som Luther Billis) & ensemblet i Chichester Festival Theatres South Pacific. Foto: Johan Persson

Kvelden var i seg selv en feiring, men på ingen måte en tankeløs sådan. Rodgers' grandiose, romantiske musikk og de store låtene er i dag bedre kjent enn selve handlingen – «Some Enchanted Evening», «Bali Hai», «Gonna Wash That Man Right Outa My Hair» og «Younger Than Springtime». Enkelte vegrer seg for å sette opp stykket på grunn av de rasemessige karikaturene i tidligere produksjoner. Amerikanske tropper okkuperer en polynesisk øy under andre verdenskrig: Hammerstein og Logans manus viser sykepleieren Nellie Forbush, som er hodestups forelsket i den franske plantasjeeieren Emile, men som plutselig avviser ham med fysisk avsky når hun får vite at han har to barn med en (nå avdød) lokal kvinne. Hun utbryter at tanken på ham sammen med en annen rase er noe hun er født med. Og løytnant Cable bestemmer seg for at han ikke kan gifte seg med sin elskede Liat, datteren til den fryktløse Bloody Mary, bare fordi han er en gutt fra fiffen i Philadelphia.

Sera Maehara (som Liat) & Rob Houchen (som løytnant Joseph Cable) i Chichester Festival Theatres South Pacific. Foto: Johan Persson

Men Evans og Ann Yee har anerkjent – noe som er historisk fakta – at i 1949, i et segregert Amerika, kom Rodgers og Hammerstein med et kraftig budskap. Nellie og løytnanten tar feil. Cable, som i sin fortvilelse legger ut på et selvmordsoppdrag, stemmer i med det bitreste og minst huskede nummeret, «You’ve Got to Be Carefully Taught», om hvordan frykt og hat mot folk med andre ansiktstrekk og hudfarge blir prentet inn fra barnsben av. Liat, som nesten er taus i teksten, spilles av Sera Maehara – en japansk-trent danser med en hypnotisk tilstedeværelse. Hun beveger seg med en tidløs nåde, som en datter av solen fra en kultur langt eldre enn amerikanernes brautende livlighet. Bloody Mary trygler for henne med en mors ekte smerte, helt uten den sedvanlige overfladiske tonen i «Happy Talk». Når det gjelder menns holdninger til kvinner i disse MeToo-tider, har jeg aldri sett en mer truende maskulin tolkning enn Yees koreografi av «Nothing Like a Dame». Man får lyst til å ha anstendighetsholdere rundt den gjengen. Teksten er full av vittig og patetisk lengsel, men disse gutta er farlige.

Rob Houchen (som løytnant Joseph Cable) i Chichester Festival Theatres South Pacific. Foto: Johan Persson

Nå tenker du kanskje at dette høres fryktelig moraliserende og «woke» ut (lik kritikeren i 1949 som ville fjerne Cables bitre sang om rasisme fordi den minnet om en forelesning om kjønnssykdommer). Men jeg forsikrer deg om at det ikke er en preken; som en kveld ute er dette et fyrverkeri av glede. Gina Becks Nellie vokser fra å være en robust, naiv sykepleier til en karakter med dybde, som leker og stråler på scenen med noen av de mest imponerende dype tonene du kan høre. Julian Ovenden er ikke bare en strålende skuespiller, men viser seg å ha en enorm og spennende operastemme. Soldatene og offiserene er et dundrende ensemble, og shownumre som «Honey Bun» tar pusten fra oss av ren fryd. Fargene settes opp mot nøkterne påminnelser om krigens alvor, og gjennom Emiles tvilende kommentarer før hans heltedåd, krigens begrensninger.

Vi vet hva du er imot, sier han, «Hva er du FOR?» Et spørsmål for alle tider.

STREAMING AV SOUTH PACIFIC South Pacific vil være tilgjengelig for streaming den 4., 9., 14., 18., 21., 26. og 31. august, samt 3. september. Finn ut mer her.