ANMELDELSE: The Drifters Girl, Garrick Theatre ✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder West Ends nyeste bio-musikal, The Drifters Girl. Stykket på Garrick Theatre forteller historien om den legendariske R&B/soul-gruppen og deres uredde manager, Faye Treadwell.

Adam J Bernard, Tarinn Calender, Matt Henry, Tosh Wanogho-Maud i The Drifters Girl. Foto: Johan Persson The Drifters Girl

Garrick Theatre

4 stjerner

Bestill billetter

En av forestillingene jeg har sett mest frem til etter at teatrene gjenåpnet, er denne nye musikalen om The Drifters og kampene manageren deres, Faye Treadwell, måtte kjempe. Faye, kjent som «The Drifters Girl», arvet gruppen hun ledet sammen med ektemannen frem til hans død. I en tid der kvinner sjelden var managere for store musikkgrupper, brøt Faye reglene, endret spillet og tok opp kampen mot alle som truet hennes Drifters.

Beverley Knight spiller Faye Treadwell med en kraft og gnist som tidvis føles som om hun kanaliserer Fayes egen ånd. Musikalsk har hun noen mektige øyeblikk, men de føles dessverre ofte som korte fragmenter. Når Beverley virkelig slår løs, ser man hennes enorme stjernepotensial i all sin prakt – man skulle bare ønske det var mer av det.

Beverley Knight. Foto: Johan Persson

For å få til det måtte man imidlertid ha tatt fokus bort fra de fire andre superstjernene som sammen med Beverley skaper en fantastisk kveld full av klassikere. Når man hører Drifters-hits fremført av Adam J Bernard, Tarinn Calender, Matt Henry og Tosh Wanogho-Maud, hører man noe helt spesielt. Sammen spiller de alle sangerne i The Drifters (og de var mange), samt utallige mindre roller underveis – inkludert selveste Bruce Forsyth!

Disse fire herrene, sammen med Beverley Knight og manusforfatter Ed Curtis, krediteres for utviklingen av The Drifters Girl som musikalsk begivenhet, basert på en idé av Fayes datter, Tina Treadwell. Musikalsk er kvelden helt nydelig, med orkestrering og musikalsk ledelse av Chris Egan. Hit på hit leveres til perfeksjon, inkludert Fools Fall In Love, Kissin' In The Back Row Of The Movies, Saturday Night at the Movies, Save The Last Dance For Me, Stand By Me og Under The Boardwalk. Det er lett å la seg rive med bare av prestasjonene til disse fem eksepsjonelle talentene.

Adam J Bernard, Tarinn Calender, Matt Henry, Tosh Wanogho-Maud. Foto: Johan Persson

Premisset om at disse fire mennene spiller alle medlemmene i en gruppe kjent for sin stadige utskifting av talenter, kombinert med historiens komplekse natur, er imidlertid der showet støter på utfordringer. I virkeligheten eide Treadwell og ektemannen navnet The Drifters; artistene kom og gikk, men gruppen besto. I forestillingen sammenligner Faye det med et baseballag – spillerne byttes ut, men lagnavnet forblir det samme. I min mening er Jersey Boys en av de beste bio-musikalene, mye takket være fire fortellere som binder sammen historien om hvordan fire gutter nådde toppen. Her kommer og går karakterene så fort at det raskt blir forvirrende. Som en som ikke kjente bakgrunnshistorien i detalj, endte jeg opp med en vag forståelse av handlingen, selv om jeg nøt musikken til det fulle. En annen ting som overrasket meg var åpningens fyrverkeri av en medley, mens finalen føltes som et antiklimaks i stedet for det ekstranummeret publikum tørstet etter.

Historien om The Drifters utspiller seg på en svært smart scenografi av Anthony Ward, briljant lyssatt av Ben Cracknell, med videodesign av Andrzej Goulding og lyd av Tom Marshall. Jonathan Churchs regi holdes noe tilbake av svakheter i manuset, som hindrer forestillingen i å virkelig ta av følelsesmessig. Heldigvis er The Drifters Girl verdt billettprisen alene for musikkens skyld.

Informasjon om Garrick Theatre