ANMELDELSE: Manndomsprøven (The Graduate), West Yorkshire Playhouse ✭✭✭✭

Jack Monaghan som Benjamin og Catherine McCormack som Mrs. Robinson. Foto: Manuel Harlan The Graduate

West Yorkshire Playhouse

3. mai 2017

4 stjerner

Bestill nå

Da jeg var en tenåring drevet av hormoner og frokostblanding, snek jeg meg til å se «The Graduate» sent en kveld – og som det viste seg, gjorde de fleste guttene i klassen det samme. Den gang lå sympatien min helt og holdent hos Benjamin, den unge, desillusjonerte tittelfiguren som blir forført av konas venninne, den legendariske Mrs. Robinson, før han finner den sanne kjærligheten i datteren hennes. Når jeg nå ser Terry Johnsons sceneadaptasjon av filmen, merker jeg at tre tiår har gjort at jeg står fjellstøtt på Mrs. Robinsons side... Men det er nettopp dette som er skjønnheten i Charles Webbs historie; den kaster et skarpt og kjærlig blikk på middelklassens forstadsliv og deres verden av cocktailfester og drømmer, svømmebassenger og selvbedrag. Alle karakterene, uansett alder – fedre og sønner, mødre og døtre – blir forståelige og menneskelige.

Jack Monaghan som Benjamin og Emma Curtis som Elaine Robinson. Foto: Manuel Harlan

«Jeg skal si deg ett ord, Ben,» sier Mr. Robinson i selskapet som feirer Bens eksamen: «Plastikk.» Slike replikker oppsummerer denne skjeve verdenen der det er lettere å trekke seg unna livet ved å bli i sengen enn å stå opp og møte den grå og prestasjonsdrevne virkeligheten.

I kjernen av denne historien ligger et trekantdrama, og dette bringes gnistrende til live i West Yorkshire Playhouse-produksjonen, regissert med stor innsikt og energi av Lucy Bailey. Ben, spilt med ekte angst og klossethet av Jack Monaghan, og den entusiastiske og evig optimistiske Elaine (Emma Curtis) – like høylytt i sin tro som Ben er dyster i sin – forelsker seg over febrilske samtaler om Mona Lisa og Cheerios. Men samtalene deres fremstår som naiv småprat mot et bakteppe av deprimerende forstadsfester og minst like deprimerende strippebarer. Og på toppen av dette triangelet finner vi den legendariske Mrs. Robinson; desillusjonert og i utakt med verden, mens hun flykter fra virkeligheten med bourbon og sex, spilt med en praktfull og matt livstretthet av Catherine McCormack. Når hun inntar scenen, får historien en sår sårbarhet og en dirrende energi som de fleste vil kjenne igjen. Selvfølgelig vil hun heller forføre Ben enn å se hverdagen i hvitøyet med en mann som pleide å synge for henne, men som har sluttet med det. Og selvfølgelig bruker hun hvert eneste gram av sinne og manipulasjon for å hindre elskeren i å date datteren. At affæren med Ben egentlig bare er en flukt (noe som kommer tydelig frem i en hysterisk scene der Ben prøver å, vel, snakke med henne i sengen), gjør henne kanskje til en kynisk drittsekk, men hun er en drittsekk vi alle kan føle med når hun innser at ungdom og skjønnhet er i ferd med å forlate henne.

Catherine McCormack som Mrs. Robinson. Foto: Manuel Harlan

Stykket skildrer utviklingen i dette triangelet av kjærlighet og begjær i et tempo som til tider er noe ujevnt; enkelte scener dveler for lenge, mens andre er over før de i det hele tatt har sunket inn. Likevel overgår stykket filmen i sine siste scener. Uten å røpe for mye, blir filmens forenklede og triumferende flukt utvidet og dybdebehandlet på en måte som viser hver enkelt karakters perspektiv i det som nesten fremstår som et kollektivt smerteskrik. Bortsett fra for Mrs. Robinson. Måten hun segner om i stolen og puster ut røyken på, taler høyere enn det mest høylytte skrik.

BESTILL BILLETTER TIL THE GRADUATE