ANMELDELSE: Translations, National Theatre ✭✭✭✭

Danny Coleman-Cooke anmelder Brian Friels Translations, som nå spilles på National Theatre sin Olivier-scene.

Colin Morgan som Owen i Translations. Foto: Catherine Ashmore Translations

Olivier Theatre

National Theatre

30. mai 2018

4 stjerner

Bestill billetter nå

Brian Friels Translations ble skrevet i 1980 og utspiller seg på 1800-tallet, men føles likevel høyst dagsaktuell i 2018. I en tid hvor maktfordelingen i Nord-Irland bremses av spørsmål knyttet til språk og identitet, fremstår denne gnistrende oppsetningen like kraftfull som den alltid har vært.

For språk er ikke bare et verktøy for kommunikasjon, men et uttrykk for identitet og politikk. Friel fanger dette perfekt og vever mesterlig sammen politiske temaer som utdanning, britisk kolonialisme og de komplekse relasjonene som oppstår på tvers av grenser og grupperinger.

En scene fra Translations på National Theatre. Foto: Catherine Ashmore

Translations utspiller seg på en liten skole i Donegal på 1800-tallet. Alt er fredelig inntil engelsktalende soldater ankommer for å kartlegge området og innføre nye, standardiserte stedsnavn.

Dette setter i gang en rekke hendelser der en av stedets beboere forelsker seg i en britisk soldat, mens en annen blir sett på som en potensiell kollaboratør etter hvert som soldatenes sanne planer kommer for dagen.

Dermot Crowley (Jimmy Jack) og Ciarán Hinds (Hugh) i Translations. Foto: Catherine Ashmore

Det er en vakker lyrikk i Friels dialog som gjør den til en fryd å lytte til, selv når karakterene bare småprater på scenen. Med en relativt enkel scenografi er det språkets poesi og styrke som virkelig står i sentrum, og Friels ord er mer enn sterke nok til å bære hele forestillingen.

Den enorme Olivier-scenen kan ofte være en utfordring for teaterprodusenter, men denne oppsetningen treffer blink. Man har skapt en intim «scene i scenen» hvor det meste av handlingen foregår. Resten av rommet er fylt med gress og jord, brakt til live med atmosfærisk tåke, uvær og svært begavet lyssetting.

Skuespillerprestasjonene er sublime over hele linja. Ensemblet har en førsteklasses kjemi og henter ut hvert minste poeng fra et komplisert og ofte flerspråklig manus.

Adetomiwa Edun (Løytnant Yolland) og Judith Roddy (Marie). Foto: Catherine Ashmore

Spesielt Adetomiwa Edun og Judith Roddy er både ømme og fornøyelige som de to elskende som knapt forstår hverandre på grunn av språkbarrieren. Ciarán Hinds er også fabelaktig som den karismatiske og smått rufsete skolemesteren som gir klassisk dannelse til det landlige Irland.

Min eneste innvending er at tempoet lugger noe; selv om den langsomme oppbyggingen i første akt er lett å tilgi, føles slutten noe brå og gir kanskje ikke helt den utløsningen publikum håper på.

Men dette er bare småplukk; Translations er en strålende teateropplevelse og et stykke dramatisk briljans fra en av sin generasjons største dramatikere.

BESTILL BILLETTER TIL TRANSLATIONS NÅ