ANMELDELSE: Vampire Hospital Waiting Room, Arts Theatre ✭✭✭

Vampire Hospital Waiting Room

Arts Theatre

11. november

Arts Theatre

3 stjerner

Med alt snakket om streiker i det britiske helsevesenet den siste tiden, er min største bekymring at Vampire Hospital Waiting Room skal gi helseministeren noen dårlige idéer. Forestillingen har ankommet West End rett fra en suksessrik periode under Edinburgh Fringe, hvor den mottok gode anmeldelser og til og med tommel opp fra komikeren Jo Brand.

Det var en ekte Fringe-atmosfære på Arts Theatre, med intim møblering og en sen forestillingsstart klokken 22.00. Stykket forteller historien om den kjekke milliardæren Arty Baldwin, som blir sittende i rullestol i koma etter en bilulykke. Den bisarre og eksentriske Dr. Bloom blir overbevist om at Arty er selveste vampyrfyrsten, og setter i gang med å vekke sin nye herre. Ved sykelyset får Arty selskap av sin hengivne sekretær og sin onde kone (som bare vil se ham møte sin skaper slik at hun kan arve formuen).

Plottet er fabelaktig fjollete, men produksjonen gir det hele et kult-preg i samme gate som «Little Shop of Horrors», noe som er både sjarmerende og underholdende. Manuset er jevnt over morsomt, med noen treffsikre interne teater-vitser (snakk om et «mord bak scenen» og et sceneskift som virker som det aldri skal ta slutt) samt spissfindig dialog. Det er et svært kort stykke (derav den korte anmeldelsen), men det har nok energi og tempo til at man sitter igjen og ønsker seg mer.

Sangene fungerer dessverre litt dårligere, da de ser ut til å mangle viddet og galskapen som preger de talte partiene. Det hjelper heller ikke at sangferdighetene i ensemblet er svært varierte; kun tre av dem (Abby Jackson, Martin MacLennan og Roz Ford) har stemmer som virkelig kan bære et stort nummer på egen hånd.

Heldigvis er skuespillet konsekvent sterkt. Joe McArdle er en herlig napper og hysterisk morsom lege. Jeg mistenkte at han hadde bakgrunn fra stand-up basert på evnen til å levere en punchline – og nærmere undersøkelser viser at det stemmer. Abby Jackson var den perfekte medhjelperen som sykepleieren, med den tidligere nevnte praktstemmen og en slags «Carry On»-aktig humor som føltes hentet rett ut av en B-film.

Ensemblet virket hovedsakelig skotsk, og av og til forsvant aksentene et sted mellom Hadrianmuren og Atlanterhavet – spesielt hos Craig Methven i rollen som den amerikanske Arty. Det var utmerket humoristisk avlastning fra John Rushton som en urovekkende prest, og Martin MacLennan som den typen uforståelige fyllik man kan finne på hvilket som helst venteværelse.

Det er lett å forstå hvorfor Vampire Hospital Waiting Room ble en slik hit i Edinburgh; stykket har en særpreget kultsjarm som gjør at det skiller seg ut fra mengden. Det er på ingen måte polert; til tider føles det litt som å se en vennegjeng som tuller seg på scenen, men det er også en stor del av sjarmen.

Vampire Hospital Waiting Room spilles på Arts Theatre frem til 21. november 2015