ANMELDELSE: Vincent River, Trafalgar Studios 2, London ✭✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Philip Ridleys stykke Vincent River med Louise Jameson og Thomas Mahy i hovedrollene, som nå spilles på Trafalgar Studios.

Louise Jameson og Thomas Mahy i Vincent River. Foto: Scott Rylander Vincent River Trafalgar Studios 2,

21. mai 2019

5 stjerner

Bestill billetter nå

Philip Ridley er en episk miniatyrist. Han fanger et lite øyeblikk, en presist fokusert hendelse, en enkelt karakter eller et par som gjør noe uforklarlig, merkelig eller spennende, og utvinner det for alt det er verdt. Han undersøker dets utallige fasetter i sitt granskende sinns søkelys, konfronterer de mørkeste og mest skremmende menneskelige impulser, og gir seg ikke før de er blottlagt for offentlig innsyn og refleksjon. Jeg vil ikke si at jeg noen gang har følt meg emosjonelt involvert i karakterene hans – han virker mindre tett knyttet til dem, og opptrer mer som en kjølig og distansert dommer, som i en gresk tragedie.

For en skuespiller, og for en regissør som arbeider med den skuespilleren, representerer han en fryktinngytende utfordring. De hermetisk lukkede replikkene skjuler snarere enn avslører motivasjon, og de virtuose, lange monologene truer konstant med å forstyrre dramaets balanse og flyt. Stykkene hans er som en hinderløype der selv de mest begavede kunstnerne får testet sine evner til det ytterste. Heldigvis får vi i denne oppsetningen av det 20 år gamle stykket for to personer – som skildrer møtet mellom en sørgende mor og en ung mann som kanskje vet noe om sønnens død – et perfekt møte mellom kloke hoder og store talenter.

Louise Jameson og Thomas Mahy i Vincent River. Foto: Scott Rylander

Louise Jameson leverer en stjerneoppvisning i en gavepakke av en rolle. Hun får muligheten til å spille på et enormt register, fra streng matriarkalsk kontroll til skrikende mødre-fortvilelse, fra skarp East End-syrlighet til å røyke seg fjern og ha et herlig upassende – og erotisk – kyss med en gutt ung nok til å være sønnen hennes. Og så mye mer. Det er en storslått demonstrasjon av skuespillerkunst, og en ren fryd å se og høre henne snu på en femøring for å fange hver flyktige nyanse av mening eller skygge av en effekt, før hun mesterlig fører historien videre.

Som den besøkende, og kilden til så mye nyttig og transformerende informasjon, klarer Thomas Mahy seg med beundringsverdig fatning. Han starter i en rolle som føles litt flatt skrevet, men vokser gradvis og blir et fascinerende sammensatt individ. Manuset gir ham kanskje ikke helt den psykologiske dybden han trenger for at de mest radikale uttalelsene og handlingene skal virke troverdige. Heldigvis varer forestillingen i bare 80 minutter, så han er ikke på scenen lenge nok til at vi rekker å dvele for mye ved dette.

Louise Jameson og Thomas Mahy i Vincent River. Foto: Scott Rylander

Samtidig dytter Nicolai Hart Hansens treffsikre scenografi og kostymedesign – kombinert med Marty Langthornes mesterlige lysdesign – stykket bestemt i en ekspresjonistisk retning (fra aller første stund!), mens det hele tiden flørter med en naturalistisk nøkternhet. Alt vi ser – eller hører – har en symbolsk verdi. Og ingen i dette teamet forstår det bedre enn regissøren.

Robert Chevara brakte dette stykket til live for noen år siden på The Park, og det er lett å se hvorfor han og produsentene Danielle Tarento og Stephen M Levy ikke vil gi slipp på det ennå. Han ser tydelig at stykket er så mye mer enn summen av sine deler. I Chevaras visjon er dette et drama som sømløst hever seg over sine ytre rammer og tvinger oss til en konfrontasjon med de mørkeste elementene i menneskesinnet. Det blottlegger vår svakhet, vår last, vår grusomhet, dumhet og forfengelighet, uten å tilby noen kur eller lindring – og etterlater oss til slutt med våre egne problemer. Han vet nøyaktig hvordan han skal formidle dette skremmende skuespillet, med upåklagelig timing og kontroll over både bevegelse og stillhet.

Her er det lærdom å hente om hvordan vi bør leve, både som individer og som samfunn. Det er et alvorlig verk med høye idealer i kjernen, ikke et lettvint ønske om å bare underholde. Perfekt er det kanskje ikke, men hvem av oss er vel egentlig det?

BESTILL BILLETTER TIL VINCENT RIVER HER