Anmeldelse: Status, Pulse Festival, New Wolsey Theatre ✭✭✭

Paul T Davies anmelder Chris Thorpes Status, som presenteres som en del av Pulse Festival 2019 ved New Wolsey Theatre.

Chris Thorpe i Status. Foto: The Other Richard Status

Pulse Festival ved New Wolsey Theatre.

30.05.19

3 stjerner

Chris Thorpes Status, utviklet sammen med og regissert av Rachel Chavkin, åpnet Pulse Festival. Forestillingen handler om en mann som ikke lenger ønsker sin nasjonalitet eller status; en mann som vil flykte fra den nasjonale fortellingen og de kulturelle konstruksjonene han har blitt tildelt. Thorpe er en engasjerende historieforteller og presiserer at dette ikke er et Brexit-stykke, selv om det starter på selve kvelden for folkeavstemningen og kontinuerlig utfordrer oppfatningen av det å være britisk. Han understreker også at karakteren, selv om han heter Chris, ikke er Thorpe selv.

I stykkets prolog forteller Thorpe om et besøk til Kroatia, hvor han var vitne til at en mann ble banket opp av to politimenn på en pub. Kanskje uklokt valgte Thorpe å gripe inn, og han ble kun spart for juling fordi han er britisk – og hvit britisk i tillegg. Karakteren Chris er en mann med (juridisk sett) to pass, og han tar dem med seg for å reise verden rundt i det som tydelig er en litt utrolig røverhistorie. Han forsøker å grave ned passene sine i Navajo-ørkenen, møter en statsløs mann i et redselsfullt kommersielt høyhus i Singapore, snakker med en prærieulv som en gang bodde i Øst-Tyskland, og oppdager at pappfigurer er åndene til migranter som har druknet på havet.

Chris Thorpe i Status. Foto: The Other Richard

Stykket er ispedd sanger som minnet meg om den store Billy Bragg. Forestillingen er sterk i sin utforskning av tapte land og vår egen brokete historie med imperiebygging og invasjoner, og den grafiske video- og scenografien skaper et glimrende bakteppe for Thorpes narrativ. Til syvende og sist følte jeg likevel at forestillingen manglet et element av fare og direkte konfrontasjon. Karakteren ser på TV-programmet Jeopardy, men føler seg aldri selv i «jeopardy» (fare). Han drar ut med to pass og kommer hjem med begge. Den poengterer effektivt at status handler om privilegier snarere enn pass, men utforskningen av denne surrealistiske fortellingen føltes noe langtekkelig.

PULSE FESTIVAL 2019