TILBAKEBLIKK: Stuart Vincent

I denne ukens utgave av Throwback Thursday har vi tatt en prat med Stuart Vincent om karrieren hans og rollen i sceneproduksjonen av Drageløperen.

1) Hva var den aller første forestillingen du gjorde som barn, og hva var det som trakk deg til teaterverdenen?

Min første forestilling var en panto ved navn «Dr Jekyll and Mr Hyde: Make mine a Double» med Woodhouse Players. Jeg spilte karakteren Jack, den energiske gutten som ender opp med å redde dagen! Det som virkelig fikk meg hekta, var min første drama-time på skolen. Vi lekte, jobbet med bevegelse og improvisasjon – og da timen var over, klarte jeg nesten ikke vente til neste uke!

2) Hvordan ser prosessen din ut hver kveld når du går inn i rollen før en forestilling?

Når jeg forbereder meg til hovedkarakteren min, Zaman, i Drageløperen, pleier jeg å ta på meg kostymet og finne et rolig sted i kulissene. Scenen hans er veldig spent og følelsesladet, så jeg bruker den tiden til å lukke øynene og puste. Rett før jeg går på scenen, tar jeg på den siste delen av kostymet, som er brillene – det er da jeg føler meg klar.

3) Hvordan var prøveperioden for Drageløperen med tanke på at boken er så populær? Er stykket veldig annerledes enn boken, og følte dere på presset for å sikre at «fansen» ble fornøyde?

Prøveperioden var kjempegøy! De første dagene eksperimenterte vi med ulike instrumenter som brukes i forestillingen. Som for eksempel «Schwirrbogen», som skaper vindlyder, eller klangboller som brukes i mer intense øyeblikk. Vi lekte oss også med drager og lærte hvordan vi skulle få dem til å fly, noe som var helt fantastisk! Vi lærte også mye om Afghanistans historie og hvordan landet var tidlig på 70-tallet før invasjonen. Teaterstykket skiller seg ikke så mye fra boken, fordi dramatikeren Matthew Spangler ønsket å overføre den direkte fra side til scene – Amir fungerer både som forteller og hopper personlig inn i scenene.

4) Kan du fortelle om et av dine beste eller morsomste minner fra turnéen med Drageløperen?

Et av de beste minnene så langt må være da vi spilte i operahuset i Dubai. Det var en utrolig opplevelse å være der, og vi ble tatt utrolig godt imot med stående ovasjoner hver kveld. Dubai er bare et helt fantastisk land å besøke!

5) Hvordan har du holdt kreativiteten ved like under nedstengningen?

Det har jeg klart (selv om jeg har savnet treningssenteret!). Jeg har begynt å danse igjen. Mye av det jeg har gjort i det siste har vært rent skuespill, så jeg brukte denne tiden til å komme i bevegelse igjen. Mange venner har holdt online-klasser, noe som har vært helt topp – om enn litt tungt i starten, skal jeg være ærlig å si! Det ga meg også sjansen til å jobbe med koreografi igjen. En venn av meg, Kayi Ushi, ba meg koreografere et nummer til hans versjon av «Stand By Me» som en del av Black Lives Matter-bevegelsen, noe som var en stor ære.

6) Nevn tre ting man alltid finner i garderoben din? F.eks. lykkebringere, ting som hjelper deg på scenen... blå M&Ms... Kaffe, frukt og musikk. Jeg har lagret en YouTube-video med en samling motivasjonstaler som jeg alltid spiller før en audition eller før jeg går på scenen. 7) Hva er det beste teaterstykket du har lest nylig? «The Last Days of Judas Iscariot» – et helt strålende stykke!!! 8) Hvis livet ditt var et teaterstykke, hva ville tittelen vært, og hvorfor?

Jeg tror det måtte hett «Bare få det gjort!!!» Haha! Jeg er en veldig utålmodig person; jeg liker ikke å snakke for mye om ting, jeg vil bare sette i gang! Samtidig kan jeg bli veldig preget hvis ting ikke går min vei (som en rolle jeg virkelig ønsket meg), noe som er en svakhet, for i denne bransjen går ikke alt din vei – ofte uten at det er din feil. Da må man bare puste ut, gi slipp og gå videre!

9) Hva er de største forskjellene for deg mellom å jobbe med film og teater, og har du en favoritt?

I teateret spiller man ut mot et publikum, så bevegelsene må være større slik at de på bakerste rad også ser deg. På film er kameraet ditt eneste publikum, og på mange måter er det mer detaljert og spesifikt fordi kameraet fanger opp ALT!!! En av lærerne mine sa en gang: «Alt ligger i øynene». Man kan formidle så mye gjennom øynene på film, og det har jeg stor tro på. Men jeg elsker teateret litt mer; det å være i nuet under scenelysene foran et levende publikum er noe jeg alltid vil sette høyest. Teateret er hjertebarnet mitt.

10) Hvis du kunne gitt ett råd til deg selv som ung da du startet i bransjen, hva ville det vært?

Stå på ditt, jobb hardt, vær tålmodig og ikke fokuser på andres reise – kun din egen!