INTERVJU: Juliet Mills om «The Lady Vanishes» og turnélivet med ektemannen Maxwell Caulfield

Scene- og skjermstjernen Juliet Mills forteller oss om å turnere med ektemannen sin, Maxwell Caulfield, i scenetilpasningen av Hitchcocks klassiske film En kvinne forsvinner.

Maxwell Caulfield og Juliet Mills i En kvinne forsvinner. Foto: Paul Coltas Hva handler En kvinne forsvinner om?

Man kan ikke si for mye om en thriller uten å røpe spenningen! Den utspiller seg på et tog og en stasjon i 1938, like før Tyskland invaderer Østerrike. En gruppe mennesker møtes på dette toget, og en av dem forsvinner. Et ungt par gjør det til sitt oppdrag å finne den savnede personen, men det virker som om det er en sammensvergelse blant passasjerene for å skjule hva som har skjedd.

Det er en ekte komedie-thriller, som faktisk er min absolutte favorittsjanger på teateret. Jeg tror folk elsker å bli skremt i teateret, og de elsker å le fordi de er så skremte. Den er veldig morsom og jeg er veldig stolt av den.

Hvem spiller du?

Jeg spiller Miss Froy, en engelsk guvernante som har jobbet for en familie i Østerrike i seks år. Hun er en del av puslespillet. Jeg kan ikke si så mye mer enn det!

Hva gjorde at du hadde lyst til å være med i denne oppsetningen?

Det var kjære Bill Kenwrights idé. Han tilbød jobben til både mannen min og meg sammen, så det var et stort pluss med én gang. Det at det var et nytt stykke var et annet stort pluss. Å komme tilbake til England og dra på turné sammen hørtes ut som en veldig god idé og mye moro.

Hvordan er det å jobbe med ektemannen din, Maxwell Caulfield?

Jeg elsker det. Vi har vært gift i 38 år nå, og i teateret har vi jobbet sammen et halvt dusin ganger. Vi elsker å jobbe sammen, spesielt å turnere sammen, for det er et stort eventyr å dra til nye byer hver uke; pakke sammen alt, sette seg i bilen og dra av sted. Det er en virkelig gave Bill har gitt oss.

Gleder du deg til å ta forestillingen rundt i Storbritannia?

Det gjør jeg. Jeg elsker å spille på de ulike scenene i de forskjellige byene. Det er fantastisk å komme inn i de gamle teaterbygningene som er i så god stand, og vite at faren min garantert har stått på den scenen. Det er en tradisjon jeg føler meg veldig hjemme i og komfortabel med.

Hvordan tilbringer dere dagene når dere ikke står på scenen?

Det kommer an på hvor vi er og hvordan været er. Vi elsker å gå tur, så hvis vi er ute på landet liker vi å gå lange turer i naturen.

Ensemblet i En kvinne forsvinner. Foto: Paul Coltas Hvorfor mener du turnéteater er viktig?

Mange har ikke mulighet til å reise til London, eller ønsker ikke å dra dit, og jeg mener det er kjempeviktig å bringe teateret ut til dem og holde liv i disse vakre, gamle teaterhusene.

I en tid hvor vi kan få så mye underholdning «on demand», hva er det som gjør teater spesielt?

Når teater fungerer, finnes det ikke noe mer spennende. Å kunne se virkelige mennesker gå, snakke, le og gråte, og bli dratt inn i den opplevelsen. Det er noe helt annet enn å se på en skjerm, en datamaskin eller til og med en film. Noen ganger går ikke unge mennesker så mye i teateret. Det er synd, for de går glipp av en underholdningsform som er helt uslåelig. Det finnes ingenting som levende teater. Å se folk live på scenen og bli revet med i deres liv, drama eller erfaringer kan være utrolig spennende.

Du har hatt en lang og variert karriere. Kan du trekke fram noen høydepunkter?

I det aller første stykket jeg spilte i, Five Finger Exercise, da jeg var veldig ung, jobbet jeg med John Gielgud. Det var et veldig vellykket stykke som gikk lenge i London. Vi tok det til Broadway da jeg bare var 18. Det var et ekstraordinært høydepunkt. Broadway var helt fantastisk.

Avanti! med Jack Lemmon, regissert av den store Billy Wilder, var også en herlig opplevelse. Vi spilte inn hele filmen i Italia. Jeg måtte gå opp 16 kilo, så jeg sluttet aldri å spise. Billy pleide å ta meg med ut hver kveld, sammen med kona hans og Jack og hans kone, for å sikre at jeg fikk et skikkelig måltid fordi jeg måtte holde vekten oppe.

Og på TV var Nanny and the Professor en lykkelig tid for meg. Det førte meg til USA. Jeg hadde aldri planlagt å bli værende, men jobbtilbudene fortsatte å komme. Jeg har bodd der i lang tid nå.

Hva kan publikum forvente av en kveld med En kvinne forsvinner?

De kan forvente en skikkelig god kveld i teateret. Underholdning og virkelighetsflukt. Jeg tror det er veldig bra for folk; det er godt å gå i teateret og forsvinne inn i noe annet.

TURNÉOVERSIKT OG BILLETTBESTILLING FOR EN KVINNE FORSVINNER