INTERVJU: Tom Wells om sin nye musikal Drip under Edinburgh Fringe

Paul T. Davies har vært tilhenger av dramatikeren Tom Wells helt siden han så gjennombruddsstykket hans Jumpers For Goalposts (som også spilles under årets Fringe av Kite in the Storm på The Space on the Mile), og her tar Tom en prat om hans og Matthew Robins' nye musikal, Drip, som er en del av årets Edinburgh Fringe Festival.

Andrew Finnigan i Drip. Foto: John Moore

Hei Tom, jeg er en stor beundrer av arbeidet ditt! Du hyller spesielt arbeiderklassen, LHBT-miljøet og de som føler seg isolert. Hva var inspirasjonen bak Drip?

Da jeg skrev teksten til Drip, holdt stykkets regissør Jane Fallowfield og jeg flere workshoper med ungdommer i Hull-området, spesielt Shout-gruppen for unge LHBT+-personer ved The Warren Project. Janes kompani, Script Club, har et veldig tydelig oppdrag: Jane og dramatikeren holder workshoper i skribentens hjemby (i mitt tilfelle Hull) for å finne en historie som betyr noe for den lokale ungdommen. Noe som gikk igjen i workshopene våre, var betydningen av stolthet – stolthet over seg selv, egne verdier, vennskap og hvor man kommer fra. Det virket som noe de unge tenkte mye på, delvis fordi de nettopp hadde begynt å finne sin plass i LHBT+-miljøet, og delvis fordi Hull fikk mye positiv oppmerksomhet (noe byen kanskje ikke var helt vant til) som fjorårets britiske kulturby.

Tom Wells. Foto: Matt Humphrey

Samtidig hadde jeg jobbet med komponisten Matthew Robins med å skrive sanger til et stykke vi gjorde med Paines Plough kalt Broken Biscuits, og vi lærte om musikalformatet sammen som en del av NT Studios musikalteatergruppe. Jeg nevnte for Jane at Matthew og jeg gjerne ville prøve å skrive en musikal sammen. Hun sa vi burde satse, og fant en måte å realisere det på gjennom Script Club.

Hvordan ble stykkets temaer hentet frem under prøvene, og hvor mye påvirkning hadde du etter at manuset var levert?

Forestillingen har vært et skikkelig lagarbeid (noe de vel egentlig alltid er), hvor alles bidrag har vært med på å forme sluttresultatet. Matthew og jeg prøvde å skrive en ordentlig musikal, så Matthews musikk er like viktig som ordene for å finne stykkets form. Vi fikk tid ved NT Studio sammen med Jane (som alltid har hatt et strålende instinkt og en finfølelse for historien vi forteller) og vår eminente skuespiller Andrew Finnigan til å jobbe sammen og inkludere alles tanker og innsikt. Vi ville også at publikum skulle føle seg inkludert, og vår scenograf Russ og lysdesigner Adam har klekket ut sjarmerende og freidige måter å gjøre dette på som føles tro mot ånden i Liams historie, og forhåpentligvis litt rampete. Natalie reiste rundt i Hull for å finne de beste rekvisittene og fant stille og rolig løsninger på mange av våre problemer, og vi skrev til og med inspisienten vår, Sarah, inn i stykket. Så det har egentlig ikke vært et eneste tidspunkt hvor vi ikke alle har vært involvert. Det jeg elsker mest med teater er at det er genuint samarbeidsprosjekt – ting blir alltid bedre når man er en del av et lag.

Musikk står sentralt i arbeidet ditt. Hvilke låter finnes på synkronsvømming-spillelisten?

Siden forestillingen er full av Matthews nyskrevne musikk, hadde vi ikke lyst til å blande det med ting som allerede eksisterer. Så det finnes ingen egen spilleliste for synkronsvømmerne, men noen av Matthews sanger fra andre prosjekter ligger ute på nettet hvis du har lyst til å høre. Dette er en av mine favoritter.

https://www.youtube.com/watch?v=gjNV4u7yqTk

Hva kan publikummere som ikke kjenner arbeidet ditt fra før av forvente seg?

Drip er en enmanns-komediemusikal som forteller historien om et år i livet til en femten år gammel homofil gutt i Hull. Det er en gnistrende sentral prestasjon av Andrew Finnigan iført svømmebriller, masse sanger, en sekvens under vann, mulighet for litt romantikk, og en del hvor vi faktisk prøver å fremføre synkronsvømming på scenen (ønsk oss lykke til).

Hva skjer etter festivalen? Kan vi for eksempel se stykket ditt i London?

Drip skal settes opp på Hull Truck i Hull, Brewery Arts Centre i Kendal, og deretter på Bush Theatre i London i løpet av julen.

Til slutt, har du noen tips for å overleve Fringe-festivalen?

Det er første gang jeg er her, så jeg kunne egentlig trengt noen tips selv, for å være helt ærlig. Stort sett håper jeg bare på det beste.

Besøk vår Edinburgh Fringe-side