ANMELDELSE: Alice's Adventures Underground, The Vaults ✭✭✭✭✭

Phillippa Hogg som Alice i Alice's Adventures Underground

The Vaults, Waterloo

Tirsdag 25. april 2017

5 stjerner

Bestill billetter nå

Hvis du bare skal se én ting i år, se denne! Det er en hallusinogen vandring gjennom en labyrint av briljant utformede rom som vekker til live scener og eventyr fra Lewis Carrolls evig fascinerende Alice-historier. Dette er en av de deiligste opplevelsene jeg har hatt på lenge. Den ber deg ikke se nostalgisk tilbake på barndommen din, den snarere gjenoppvekker den og serverer den til deg på et sølvfat i all sin uskyldige villskap og tillitsfulle kjærlighet. Forestillingen er tilbake for en ny lang spilleperiode (frem til 23. september) i Waterloos kunstsenter under togskinnene, og er dristig omskrevet siden debuten i 2015 – dette er en forestilling ulik noe annet jeg har sett. Teamet bestående av Oliver Lansley (manus, regi og produsent), James Seager (regi og produsent) og Emma Brunjes (produsent) – sammen med en hær av kreative, teknikere og konsulenter – har foredlet dette til å bli Les Enfants Terribles' mest suksessfulle og virkelig oppslukende opplevelse. Nesten alle de labyrintiske tunnelene i The Vaults er tatt i bruk for å huse korridorer, rom, saler, hager og rettssaler fra Lewis Carrolls opiat-induserte fabelverden. Resultatet er sensasjonelt.

Alex Gilbert (Hjerter dame) og Sam Hoye (Kongen)

I stil med det romslige spillestedet, sørger et massivt ensemble på 39 skuespillere (pluss diverse crew) for en stadig skiftende oversikt over nøkkelpersoner fra denne pikareske fortellingen. De leder grupper på mellom tolv og tretti publikummere av gangen gjennom en tilfeldig valgt sti. Slike «turer» starter i The Vaults omtrent hvert 45. minutt, og forestillingen varer i 90 minutter; dermed er det stor variasjon i hva hver gruppe opplever. I tillegg inkluderer formatet flere valgsituasjoner som oppmuntrer til å avvike fra den konvensjonelle historiefortellingen. Dette gir perfekt mening for meg: Da jeg leste bøkene («Alice i Eventyrland» og «Bak speilet») som barn, hadde jeg aldri tålmodighet til å gjøre som boken sa: «Begynn ved begynnelsen, fortsett til du kommer til slutten, og stopp så». Ikke tale om at jeg kunne lese slike bøker på den måten! Jeg visste utmerket godt at eventyrene var mer drøm enn virkelighet, og drømmer er noe man faller inn i når man sover. Vel inne i drømmeland visste jeg at hvert øyeblikk er intenst, utsøkt levende og – nesten – «virkelig», før det med fullstendig troverdighet og naturlighet glir over i noe det overhodet ikke ligner på. Og det viser seg å være akkurat den tilnærmingen som er valgt her.

Alex Gilbert (Hjerter dame) og Sam Hoye (Kongen)

Selv om den overordnede formen på fortellingen er bevart, rammet inn av fallet ned i kaninhullet i starten og rettssaken (med en overraskende vri) til slutt, blir et utall ulike kombinasjoner av scener servert til hver gruppe – og hver undergruppe – mellom disse to punktene.

«Alice» er tilsynelatende en veldig enkel historie, som likevel er svært lett å bomme på når den skal adapteres. En lang rekke ekstremt intelligente og kreative kunstnere har prøvd å gjenskape bøkenes spesielle magi i andre former. Likevel klarer historiens unnvikende magi gang på gang å gli mellom fingrene på tolkerne. Man kunne vært tilgitt for å tvile på om dette konseptet ville fungere i de slitne, urbane mursteinshvelvene under en av verdens travleste jernbanestasjoner, men forestillingens strålende debut i 2015 feide all tvil til side.

Richard Booth (Frosken)

Forventningene blir her mer enn oppfylt. De blir overgått! Dette viser seg å være den best mulige opplevelsen. Det er et storslått sjansespill som lønner seg: en form for enorm, vidløftig og anarkistisk drøm basert på romanene, som på bemerkelsesverdig vis gir voksne besøkende barndommen tilbake. Men hvordan? Jeg tror det er fordi vi, publikum, plasseres i sentrum av historien. I begynnelsen snakker Alice til oss, men som en kroppsløs stemme. Ved å følge veiledningen fra andre karakterer – særlig den hvite kaninen og spillkortene – blir vi tvunget til å ta hennes reise på våre egne skuldre, og følge de tilfeldige stiene hun staker ut gjennom Eventyrland og bak speilet. Historien tar overhånd, først fysisk ved å få oss til å «spise» eller «drikke» ditt og datt, og til slutt ved å okkupere våre sinn og fantasi, slik at vi spontant tar på oss rollen som hovedpersonen i denne henførende gjenskapingen. Med andre ord: Det briljante ensemblet og den svimlende produksjonen (som minner mer om en rekke filmsett enn noe du vanligvis finner på en scene) transporterer oss ikke bare til ukjente, merkelige og utfordrende steder befolket av særpregede fantasivesener, men dypt inn i de skjulte krokene i vår egen psyke. Der møter vi – akkurat som Alice – ikke bare de fremmede skapningene fra fiksjonens verden, men en enda merkeligere skikkelse: oss selv.

BESTILL BILLETTER TIL ALICE'S ADVENTURES UNDERGROUND HER