ANMELDELSE: From Ibiza To The Norfolk Broads, Waterloo East Theatre ✭✭

From Ibiza to the Norfolk Broads

Waterloo East Theatre

20. oktober 2016

2 stjerner

Møt Martin, en tenåring med en lang liste av utfordringer, fra spiseforstyrrelser til en alkoholikermor, og en overveldende besettelse av David Bowie. På attenårsdagen mottar han et brev fra sin fraværende og like Bowie-frelste far, sammen med instrukser som tar ham med på en vandring gjennom London i deres helts fotspor. Utgangspunktet er lovende, og på sosiale medier har det summet om at stykket kunne fungere som en uoffisiell ledsager til Bowie-musikalen Lazarus på Kings Cross Theatre – en uventet bonus for ihuga fans som fremdeles sørger over Starman-legendens altfor tidlige bortgang i år. Dessverre skuffer From Ibiza to the Norfolk Broads på mange plan, og hovedproblemet er at hele forestillingen virker umoden for publikum. Timingen på lyd og video trenger en kraftig finpuss. På et tidspunkt projiseres en montasje med bilder av Bowie selv bak på scenen, et lite elegant grep som tilfører produksjonen minimalt, og de forhåndsinnspilte sporene drukner ofte stemmen til Alex Walton, den eneste skuespilleren på scenen. Andre elementer føles direkte påtvungne. Vi får vite at Martin ikke er som andre på sin alder – han går ikke på pub eller klubb, bryr seg ikke om jenter, og lytter ikke til (sagt med en hånlig tone) listepop. Han eier ikke engang (gisp!) en mobiltelefon. Han foretrekker å sitte inne og lese dyster poesi av Baudelaire og hans like. Det er et så krampeaktig forsøk på originalitet at det nesten blir komisk hvor utdatert det fremstår. Det er lite genuint særpreget over Martin; han virker mer som et produkt av et svunnet tiår, selv om handlingen utspiller seg i 2013, noe som understrekes av hans iver etter å sikre seg albumet The Next Day. Martin selv er en lite sympatisk skapning, preget av pretensiøse fakter og en utrolig naivitet.

Adrian Berrys manus hjelper heller ikke. Klisjé følger klisjé, med en slutt man kan se komme fra det øyeblikket Martin begynner å lese farens brev. Lyriske utbroderinger glir over i svulstig prosa, og samtalene mangler troverdighet. Den kompliserte setningsoppbyggingen ser kanskje bra ut på papiret, men fungerer dårlig når den skal forestille dialog mellom en tenåring og moren hans. Folk snakker rett og slett ikke slik – ikke engang David Bowie.

Stykket varer i 75 minutter, men føles lengre på de helt feil stedene. En sekvens der Martin besøker Bowies barndomshjem og barneskole drar ut i det uendelige, mens sangerens fascinerende år i Soho knapt blir berørt. Det hele bærer preg av en streng tidsbegrensning der skaperne plutselig har innsett at de har en time til med materiale som må skvises inn på tjue minutter, og det går ut over narrativet.

Walton er en dynamisk soloartist og gjør et godt karakterarbeid, spesielt i de raske skiftene mellom den unge Martin og en kynisk, eldre eier av en platebutikk. Prestasjonen svekkes dessverre når han trer ut av rollen for å fungere som forteller. Dette blir ikke bedre av Berrys regi, som låser ham til ett punkt på scenen, eller manuset som tvinger ham til å ramse opp fakta på en klinisk og lite engasjerende måte.

Bowie var en fascinerende skikkelse, og hans verk og image byr på en gullgruve av materiale for scenen. Dessverre har From Ibiza to the Norfolk Broads ignorert det beste kildematerialet til fordel for et stykke som er så selvopptatt at det distanserer publikum – og som ærlig talt er kjedelig. David Bowie kunne beskyldes for mye, men aldri for å være kjedelig. Budskapet til slutt (at livet er meningsløst med mindre man er talentfull og kreativ) fremstår mer smålig og egoistisk enn hjerteskjærende, toppet med en frustrerende tvetydig avslutning. Her er det ingenting nytt å hente for hverken Bowie-kjennere eller den jevne lytter, og musikken Martin elsker så høyt blir sørgelig lite brukt. For å holde oss til Bowies univers: From Ibiza to the Norfolk Broads prøver å være «the freakiest show», men ender dessverre opp som en trist affære.

Spilles frem til 6. november

BESTILL BILLETTER TIL FROM IBIZA TO THE NORFOLK BROADS