ANMELDELSE: Killer Joe, Trafalgar Studios ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Orlando Bloom i Tracy Letts' Killer Joe, som nå spilles ved Trafalgar Studios i London.

Orlando Bloom som Killer Joe Cooper. Foto: Marc Brenner Killer Joe Trafalgar Studios

5. juni 2018

4 stjerner

Bestill billetter nå

De kalles gjerne «trailer park trash», amerikanerne som har falt tvers igjennom den amerikanske drømmen og landet hardt på samfunnets utkant. Chris har klekket ut en plan for å få klørne i morens arv, som han tror skal tilfalle søsteren Dottie – jenta som moren forsøkte å drepe da hun var baby, noe som angivelig ga henne en hjerneskade (selv om hun fremstår som langt mer intelligent enn broren). Etter å ha overbevist faren Ansel om planen, leier de inn Killer Joe Cooper, en etterforsker som driver med leiemord på si. Han frafaller honoraret mot å få Dottie som sikkerhet («retainer»). Når pengene uteblir, begynner Killer Joe sin nådeløse hevn over denne dysfunksjonelle familien.

Orlando Bloom som Killer Joe Cooper. Foto: Marc Brenner

Det store trekkplasteret her er Orlando Bloom, og han kunne ikke valgt en bedre rolle for å bryte med sitt plettfrie bilde fra diverse storfilmer. Sleip og voldelig – Bloom dominerer scenen gjennom ro og rovdyraktige bevegelser. Han utstråler makt gjennom stillhet; denne mannen viker ikke for noe. Selv i de øyeblikkene han er naken, tar han seg god tid ut av rommet, mens familien blir stadig mer livredde ham. Selv om stemmebruken tidvis kan føles litt ensformig (litt mer variasjon mellom ømhet og brutalitet ville løftet rollen ytterligere), holder han publikum i sin hule hånd hele veien. Som Dottie er Sophie Cookson fremragende; hun utstråler sårbarhet og uskyld, samtidig som hun treffer de mer utspekulerte strengene effektivt. Adam Gillen gnistrer av energi, akkurat som det elektriske anlegget i campingvognen, Neve McIntosh treffer blink som den rappkjeftede og manipulerende stemoren Sharla, og Steffan Rhodri er glimrende som faren Ansel, en mann som aldri har sløst med kjærligheten.

Adam Gillen og Steffan Rhodri som Chris og Ansel Smith i Killer Joe. Foto: Marc Brenner

Noe av symbolikken blir i overkant tydelig – som når lyset flimrer idet Joes seksuelle rovdyrinstinkter våkner – og lyssettingen er tidvis litt eksentrisk. Men musikken er prektig og klinger perfekt med handlingen, og Grace Smarts utmerkede scenografi føles klaustrofobisk og trekker publikum helt inn i begivenhetene.

Orlando Bloom som Killer Joe Cooper og Sophie Cookson som Dottie Smith i Killer Joe. Foto: Marc Brenner

Der mange samtidsdramatikere later til å vike unna de konfronterende situasjonene de selv rigger til, går Tracy Letts rett i strupen på oss i dette stykket fra 1993. Det er et urovekkende verk med kullsvart humor; hvis du ikke føler deg uvel av Joes kvinnesyn og voldsbruk, bør du sjekke ditt moralske kompass. Letts kompliserer også vårt syn på saken ved å gjøre Joe til den eneste som faktisk kan tilby Dottie en form for frelse eller flukt. Måltidet med takeaway-kylling er det mest intense og gripende middagsselskapet siden Macbeth hadde venner på besøk, og Simon Evans’ stramme regi strekker spenningen mot en fabelaktig og hylmorsom finale som når greske høyder av familietragedie og komikk. Letts knuser myten om familien som et system basert på ubetinget kjærlighet og hjemmet som et trygt fristed. Spendende, morsomt og rystende – denne nyoppsetningen av en amerikansk klassiker må du ikke gå glipp av!

BESTILL BILLETTER TIL KILLER JOE NÅ