ANMELDELSE: Miniaturists 50, Arcola Theatre ✭✭✭

Miniaturists 50

Arcola Theatre

8. februar 2015

3 stjerner

Miniaturists-kvelden på Arcola Theatre er en herlig aften fylt med rykende ferske kortspill skrevet av noen av Storbritannias mest lovende unge dramatikere.

Enkelte av kveldens stykker, som Palindrome og Alcatraz, eksperimenterer med selve manusformen, og i Lifeboat utfordres teaterets fysiske rammer ved å invitere publikum opp på scenen for å skape en stedsspesifikk opplevelse. Likevel var det to stykker som virkelig skilte seg ut på denne 50. utgaven av Miniaturists: Fascination av Sarah Sigal og Pablo Neruda av David Eldridge.

Fascination, mesterlig fremført som monolog av Susanna Fiore, er en gjenfortelling av Tsjekhovs ikoniske Tre søstre. Her møter vi hovedkarakteren Masja i et avhør under sovjetisk styre. En slik nytolkning av et klassisk verk kunne fort ha føltes tungrodd, men med unntak av noen få småting, skinner desperasjonen som er så sentral hos Tsjekhovs karakterer, nydelig igjennom teksten.

David Eldridges Pablo Neruda var en fryd å se på. Lisa Ellis spiller kvinnen som skal møte sin internett-flørt, men som blir avbrutt av mannens kone (spilt av Raquel Cassidy) som har lest korrespondansen deres. Cassidy er elektrisk på scenen. Med minimal scenografi – kun de to skuespillerne og det de kan bære med seg – har regissør Tim Stark regissert dette korte stykket på en fremragende måte.

Det eneste ved denne teaterkvelden som gir grunn til ettertanke, er selve konseptet. Fem korte stykker på under 30 minutter hver, skrevet av relativt etablerte dramatikere, fremstår som en noe uvanlig programmering.

Dersom det var snakk om helt ferske talenter, kunne man sett verdien i eksponeringen, men mange av disse forfatterne har allerede hatt verk oppført på scener som Royal Court, Theatre 503, Almeida, Donmar Warehouse og på BBC Radio 4. Når dramatikerne allerede er så godt etablerte, melder spørsmålet seg om hvorfor de egentlig trenger en kveld dedikert til eksponering. Man kan også lure på når disse stykkene vil bli spilt igjen – kanskje ikke før en lignende kveld settes opp på en annen scene.

Alt i alt var dette en utmerket kveld med ny dramatikk, men den etterlater en med et spørsmål om hvor og når disse verkene vil få nytt liv. Og hvis de kun fremføres på kvelder som denne, betyr det da at tekstene ikke kan stå støtt på egne ben?

Anmeldelse av James Garden