ANMELDELSE: Mouthpiece, Traverse Theatre, Edinburgh Fringe ✭✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Mouthpiece, som nå spilles på Traverse Theatre som en del av Edinburgh Fringe.

Mouthpiece Edinburgh Festival Fringe

14. august 2019

5 stjerner

Bestill billetter

Etter suksessfulle perioder på Traverse i fjor høst og på Soho Theatre tidligere i år, er Kieran Hurleys ekstraordinære stykke tilbake under årets Fringe. Dette er en av de mest gripende, emosjonelle og altoppslukende teateropplevelsene jeg noensinne har hatt. Ved Salisbury Crags steiler en middelaldrende kvinne i ferd med å kaste seg i døden, men hun reddes i siste liten av en tenåringsgutt. Fra det øyeblikket danner Libby og Declan et vennskap – skjørt i begynnelsen, men det vokser etter hvert som Declan lærer å stole på henne og får glimt av en annen tilværelse gjennom kunsten. Libby er en mislykket forfatter som ser en mulighet i kaoset og fortvilelsen i Declans liv. Hun begynner å tilegne seg hans historie, og hennes egen stjerne begynner å stige i takt med at hans liv faller fra hverandre. Geniet i Hurleys manus ligger i hvordan det følger en stram dramatisk struktur samtidig som det knuser den ene teaterkonvensjonen etter den andre. Libby siterer fra lærebøker i dramatikk mens vi ser stykket utspille seg; regianvisningene hennes projiseres på veggen, og handlingen skjer slik hun skriver den – helt til Declan begynner å kjempe for eierskapet til sin egen historie og sitt eget liv. Skuespillet er i særklasse. Som Libby er Shauna McDonald lidenskapelig når skrivegleden vender tilbake, og hun er fullstendig overbevisende i skildringen av livets skuffelser – hennes tirade om at teatrene overser eldre dramatikere traff virkelig en nerve! Men Hurley tegner henne aldri endimensjonalt; MacDonald blottlegger hvert lag av sårbarhet hos denne villledet kvinne. Og Angus Taylor er en kraftprestasjon som Declan – hjerteskjærende og sitrende av raseri og fortvilelse, et sårbart barn som får se en mulighet bli revet bort fra seg. Dette kan fort være festivalens aller beste prestasjoner. Orla O'Loughlins presise regi og Kai Fischers eminente scenografi sørger for at spenningen stiger, støttet av Kim Moores lyddesign og komposisjoner. Hurleys metateater utforsker utallige måter å knuse den fjerde veggen på; den nest siste scenen finner sted i selve Traverse Theatre mens man ser på Mouthpiece. Her blir vi konfrontert med vår egen fattigdomsturisme og medienes «poverty porn». De kunne ha spilt dette stykket hver uke i årevis, og det ville fortsatt vært tragisk aktuelt. Dette er brennende, emosjonelt teater som gjør det bare teater kan gjøre: det gir publikum en fellesopplevelse som ryster både hjerte og sinn. Det er utsolgt, men still deg i kø for restbilletter – det fantastiske personalet i billettluken gjør sitt ytterste. Helt eksepsjonelt teater.