ANMELDELSE: Nutcracker The Musical, Pleasance Theatre ✭✭✭

Maria Coyne og Peter Nash i Nutcracker the Musical. Nutcracker! The Musical

Pleasance Theatre

9. desember

3 stjerner

Kjøp billetter

Selv på en tid av året hvor inntaket av julebakst når nye høyder, evner Nøtteknekkeren fortsatt å spre julestemning. Tsjaikovskijs verk er en av verdens mest fremførte balletter, og musikken har blitt en fast del av populærkulturen gjennom utallige TV-serier, filmer og spill.

Nancy Holsons forsøk på å forvandle stykket til en musikal er derfor svært dristig, gitt det majestetiske originalpartituret. Forestillingen følger i hovedsak originalens handling: Herr Stahlbaum og hans kone feirer jul med barna Marie og Fritz. Plutselig dukker den mystiske Dr. Drosselmeyer opp og underholder barna med sine spesielle gaver, inkludert en nøtteknekker til Marie. Den våkner til liv for å fortelle en historie om konger, dronninger og merkelige fantasiverdener.

Manuset var noe av en gåte, da det svingte brått mellom seriøst drama og repeterende fjas i klassisk barneteaterstil. De mest engasjerende øyeblikkene oppstod når stykket holdt seg trofast til kildematerialet; de nyere elementene var merkbart mindre fengslende. Den desidert beste scenen var den berømte Sukkerfeens dans, der musikk, tekst og koreografi smeltet sammen til en naturlig enhet.

Bortsett fra dette var tekstene brukbare, men de traff sjelden helt blink. Sangen «Royal Banquet» i første akt ble fremført til musikk i et så høyt tempo at det var umulig å oppfatte et eneste ord. Når man skal akkompagnere så storslått musikk, kreves det tekstmessig genialitet, noe som kun glimtvis var til stede. Dette fungerte best i solonumrene hvor musikken fikk stå i fokus; noen av ensemblenumrene ble rotete og uoversiktlige, spesielt før pause.

Kris Webb i Nutcracker The Musical

Vokalfrestasjonene i denne produksjonen var svært varierende, med et merkbart gap mellom de medvirkende, noe som reiser spørsmål ved castingen. Flere av artistene virket tidvis å synge utenfor sitt naturlige stemmeregister. Det fremstod merkelig at Kris Webb i rollen som Drosselmeir (som virket å streve med rollens tekniske krav) fikk mest sangtid, mens Leigh Rhianon Coggins, som har en utmerket sopranstemme, stort sett måtte nøye seg med støtteharmonier bortsett fra ett solonummer.

Hennes praktfullt fremførte versjon av Land of the Sweets (i essens Sukkerfeens tema) var et av de sjeldne øyeblikkene der handlingen på scenen levde opp til musikken. Maria Coyne var også strålende som Marie; hun viste et naturlig skuespillertalent og en kraftfull stemme. For øvrig spilte ensemblet godt, men lydbildet ble aldri helt balansert. Uten å ville forsterke kjønnsskillelinjer, var de kvinnelige stemmene generelt sterkere og mer presise enn sine mannlige motparter.

Scenografien var ambisiøs og virkningsfull; her fantes en roterende scene i «Les Mis»-stil og en upolert sjarm i rekvisittene, spesielt en svært kreativt løst elefant. Eleanor Fields kostymer var bemerkelsesverdige og fargerike med et magisk utvalg av detaljer. Det var enkelte utfordringer med lyden i løpet av kvelden, og deler av forestillingen bar preg av å trenge mer øving. Forhåpentligvis vil stykket sette seg og flyte bedre i løpet av spilleperioden.

Nutcracker! The Musical er et tappert forsøk som aldri helt når målene det setter seg. Det er ikke morsomt nok til å være en ren julefarse, og heller ikke gripende nok til å være et rent drama. Likevel inneholder det nok julemagi til å lokke frem smilet.

Nutcracker The Musical spilles på Pleasance Theatre frem til 3. januar 2016