ANMELDELSE: The Bone Sparrow, Theatre Peckham ✭✭✭✭

Tim Hochstrasser anmelder The Bone Sparrow, dramatisert av S. Shakthidharan etter Zana Fraillons roman, på Theatre Peckham.

Yaamin Chowdhury som Subhi i The Bone Sparrow. Foto: Robert Day The Bone Sparrow

Theatre Peckham

4 stjerner

BESTILL BILLETTER

Pilot Theatre spesialiserer seg på å bringe teater til ungdom, og dette prosjektet – som kommer til Peckham etter turné i York, Coventry og Colchester – skuffer ikke. Undertegnede satt sammen med en full sal med tenåringer fra samme skole, og de fulgte spent med i over to og en halv time til tross for forestillingens lengde.

Dette er en australsk dramatisering av en australsk roman av Zana Fraillon, som har nådd langt utover barnebok-sjangeren siden debuten i 2016. Historien fokuserer på en flyktningfamilie av rohingya-muslimer som sitter fast i et australsk interneringssenter. Vi ser verden gjennom øynene til Subhi, som er født i leiren og ikke kjenner til noe utenfor. Forholdene er enkle, for ikke å si dystre, med dårlig kosthold, få aktiviteter og et undertrykkende, tidvis brutalt vakthold. Sammen med Subhi møter vi moren, som fortsatt håper at dikter-ektemannen skal komme etter; den tøffe storesøsteren Queenie; medfangen Elmi, som styrer svartebørshandelen; voktere (kalt «jackets») – noen vennlige, andre brutale; og til slutt Jimmie, en jente fra utsiden som han blir venn med gjennom gjerdet på en måte som gir assosiasjoner til «Gutten i den stripete pyjamasen».

Ensemblet i The Bone Sparrow. Foto: Robert Day

Det er imidlertid de alternative verdenene av håp, fantasi og forestillingsevne som løfter denne historien – og dramatiseringen – bort fra grå realisme og over i det uforklarlige. Subhi tegner og skriver sine visjoner om hvordan verden kan se ut utenfor, enten det er havet og dets skapninger, smaken av varm sjokolade, eller rett og slett kraften i historiefortelling når han leser morens etterlatte fortellinger for den analfabetiske Jimmie. Ekte vennskap og muligheter for endring skapes ut fra historier grepet ut av løse luften. De beste sidene ved denne produksjonen (som kanskje forklarer grepet den har på sitt unge publikum) ligger i måten disse alternative visjonene blir realisert og projisert på.

Mest bemerkelsesverdig i så henseende er de eksepsjonelle dukkene utviklet av Alison Duddle. Her er en påfallende fornem og pratsom and, med stemme av Jummy Faruq, som fungerer som Subhis indre kritiske røst – litt som sjeledyrene i Philip Pullmans «Den mørke materien». En hval flakser inn i de siste minuttene; og i fortellingen om Oto og Anka – en historie i historien – blir menneskelige skikkelser stilt opp mot skremmende, tårnhøye soldater, som kanskje minner litt om de mer fantastiske monstrene fra «Ringenes herre». En fantasifull utfordring har blitt møtt med et like fantasifullt svar.

Mary Roubos som Jimmie. Foto: Robert Day

Dette er en ensemble-produksjon der hele staben må trå til som scenearbeidere i tillegg til å spille flere roller. Likevel er det enkelte prestasjoner som skiller seg ut. Yaamin Chowdhury i rollen som Subhi finner den rette blandingen av uskyld og undring, men utvikler også empati og snarrådighet utover i stykket. Siobhan Athwal som søsteren Queenie tilfører en balanserende tøffhet som holder sentimentaliteten på avstand, selv om det er uklart hvorfor hun snakker med sørafrikansk aksent. Elmi Rashid Elmi utstråler gaterå oppfinnerglede og fysisk energi som den initiativrike Eli, og Mary Roubos gir Jimmie en gutteaktig stil kombinert med plutselig sårbarhet. Devesh Kishore og Mackenzie Scott gir oss kontrasterende portretter av leirvokterne – den ene human og forsonlig, revet mellom motstridende plikter, og den andre skjør, ødelagt og full av en trussel om vold som ulmer under overflaten.

Mackenzie Scott som Beaver og Elmi Rashid Elmi som Eli i The Bone Sparrow. Foto: Robert Day

I det kreative teamet fortjener regissør Esther Richardson ros for å holde tempoet oppe og sørge for at det alltid er noe visuelt interessant som komplimenterer dialogen i de mange scenene i første akt. Scenograf Miriam Nabarro har gjort en strålende jobb med å skape en fleksibel scene som antyder leirens ulike områder gjennom gjerder som stadig flyttes. Til tider fjernes disse helt for å gi plass til dynamisk bevegelse og fremkalle utsyn mot andre, fantasifulle riker.

Yaamin Chowdury som Subhi og Emil Rashid Elmo som Eli. Foto: Robert Day

Alt i alt er dette en svært tilfredsstillende kveld. En siste fotnote: En fordel med å ha en sal full av skoleelever er at disiplinen opprettholdes kollektivt. Om bare alle teatre i West End hadde en Miss Trunchbull som erklærte ved starten av forestillingen: «Enhver mobiltelefon som er i bruk i kveld, vil bli konfiskert!»

The Bone Sparrow er en samproduksjon mellom York Theatre Royal, Belgrade Theatre Coventry, Mercury Theatre Colchester og Derby Theatre, og spilles på Theatre Peckham frem til 23. april 2022. The Bone Sparrow er en barnebok utgitt av Hachette.

https://www.youtube.com/watch?v=Cc6e90po6PA