ANMELDELSE: The Incident Room, Pleasance Courtyard, Edinburgh Fringe ✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder The Incident Room, som nu00e5 spilles pu00e5 Pleasance Courtyard under Edinburgh Fringe.

Foto: Richard Davenport The Incident Room Pleasance Courtyard, Edinburgh Festival Fringe

14. august 2019

4 stjerner

Bestill billetter

Dette fabelaktig gjennomarbeidede stykket utspiller seg i 1975 i u00abetterforskningsrommetu00bb ved Millgarth politistasjon u2013 selve episenteret for jakten pu00e5 Yorkshire Ripper. Her fanges spenningene og feilene hos teamet som desperat ru00f8ver u00e5 finne seriemorderen. Det er mange ting som slu00e5r oss i dag nu00e5r vi ser dramaet utfolde seg; ikke bare inkompetansen i etterforskningen (Peter Sutcliffe, selve u00abRipperu00bb, ble avhu00f8rt og navnet hans dukket opp flere ganger), men ogsu00e5 datidens intense sexisme. De fire fu00f8rste ofrene var sexarbeidere, og drapssakene ble verken prioritert eller tatt pu00e5 alvor fu00f8r skolejenta Jane MacDonald ble offer nummer fem. I New Dioramas oppsetning, med manus av Olivia Hirst og David Byrne, plasseres kvinnene i sentrum av denne mannsdominerte verdenen, med politibetjent Megan Winterburn som hovedfokus.

Charlotte Melia er stru00e5lende i rollen som Winterburn u2013 rasende over at de mannlige kollegene blir forfremmet foran henne, men samtidig tu00f8ff og dedikert. Hun knytter et bu00e5nd til det overlevende offeret Maureen Long, en karakter Katy Brittain portretterer med bu00e5de komisk snert og su00e5r poesi. Begge kvinnene viser en unik blanding av su00e5rbarhet og styrke for u00e5 overleve. Ensemblet er sterkt, og jeg ble spesielt imponert over Jamie Samuel som Andrew Laptew. Hans skildring av frykten nu00e5r han blir forfremmet, bare for u00e5 innse at det var han som lot morderen slippe unna, var svu00e6rt overbevisende.

Tempoet er stramt, og Patrick Connellans utmerkede scenografi u2013 en vegg av arkivskap som bokstavelig talt kollapser under vekten av alt papirarbeidet u2013 fungerer ypperlig. Dette er et glimrende eksempel pu00e5 hvordan man kan forme og bearbeide historisk materiale, og stykket lar aldri publikum glemme de drepte kvinnene. Hver gang et lik blir funnet, finner Winterburn et vu00e5tt klesplagg eller en sko inne i arkivskapene og arkivboksene. I et minneverdig u00f8yeblikk drar hun til og med en kjole ut av en kaffekopp. Dette er dokumentarteater pu00e5 sitt beste, og det anbefales pu00e5 det varmeste.