ANMELDELSE: The Rise and Fall of Little Voice, Mercury Theatre Colchester ✭✭✭

Paul T Davies anmelder The Rise and Fall of Little Voice på Mercury Theatre Colchester, der den settes opp som en del av en norgesto-britiske turné.

The Rise and Fall of Little Voice. Foto: Pamela Raith The Rise and Fall of Little Voice.

The Mercury Theatre, Colchester.

21. juni 2022

3 Stjerner

Turnéplan

Merkverdig nok – og litt urovekkende for oss som så den originale oppsetningen – er Jim Cartwrights innovative fortelling nå tretti år gammel, noe som markeres med denne turnéproduksjonen. LV (Little Voice) kryper sammen i skyggen av sin dominerende mor; hun er lavmælt i talen, men storstått i sine imitasjoner av farens platesamling, der hun fanger divene han elsket så høyt. Når hun blir overhørt av den tarvelige «showbusiness-promotoren» Ray Say, morens nye type, blir hun tvunget inn i rampelyset. Cartwrights stykke bærer preg av alderen når det gjelder den grove humoren og de karikerte karakterbeskrivelsene. I dag fremstår det som et stykke om mobbing på flere plan, og mange scener er ubehagelige. Likevel står og faller stykket på castingen av Little Voice, og det er nettopp hun som er grunnen til å se denne produksjonen.

Christina Bianco som LV. Foto: Pamela Raith

Christina Bianco, en stjerne i sin egen rett, er ekstraordinær som LV – ikke bare i sitt kabaret-talent, men i måten hun fanger skjørheten i situasjonen sin og den vedvarende sorgen over sin elskede far. Settet hennes, der hun sømløst glir fra den ene stjernen til den neste, er formidabelt; hennes vokale prestasjoner fanger perfekt personlighetene til Garland, Bassey, Holliday og mange andre. Det er så bra at resten av stykket fremstår noe flatt i sammenligning. Shobna Gulati spiller moren Mari på ett (skrikende) nivå, og øyeblikkene som kunne skapt sårhet for karakteren mistes, selv om hun er såpass grovt tegnet at det er vanskelig å føle særlig sympati. Ian Kelsey er energisk, morsom og akkurat passe sleip som Ray Say – en god prestasjon som viser mannens desperasjon – og Fiona Mulvaney stjeler stillferdig scenene som den kuete naboen Sadie, og finner flere nyanser i ordet «okay» enn man skulle tro var mulig!

Christina Bianco som LV. Foto: Pamela Raith

Premierekvelden i Colchester manglet en del energi, kanskje som et resultat av en lang turné, og ensemblet trenger å injisere mer tempo i forestillingen. Uklar diksjon var også en utfordring. Det som trer tydelig frem, uten at det overspilles, er at faren til LV var homofil – noe som vises gjennom musikken han elsket og beskrivelsene av ham. Og det som stråler enda sterkere, er den milde, saktegående kjærligheten mellom LV og Billy (Ashay Gulati). Når LV finner sin egen stemme til slutt, er det vakkert, rørende og sterkt. Det er i slike øyeblikk at Cartwrights stykke fortsatt glimrer, og selv om produksjonen ikke treffer hver eneste tone helt perfekt, er den vel verdt et besøk takket være Bianco.

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV

Les også: Turnéen til The Rise And Fall Of Little Voice